Av Alix Young Vik, professor og studiedekan ved Det odontologiske fakultet, Universitet i Oslo

Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert god munnhelse som «det å være fri for munn- og ansiktssmerte, kreft i munn og hals, infeksjoner og sår i munnhulen, betennelse i tannkjøttet, hull i tennene, tanntap og andre sykdommer som kan begrense en persons kapasitet til å bite, tygge, smile, prate, og opplever psykososialt velvære». Munnhelse ble satt på dagsordenen i vår da World Oral Health Day ble arrangert i regi av Den internasjonale tannlegeforening med kampanjen «Live Mouth Smart». Hovedbudskapet var at gode munnhygienevaner, å unngå risikofaktorer og å ha regelmessige kontroller fra tidlig i livet kan bidra til å vedlikeholde optimal munnhelse inn i alderdommen.

Behandlingstilbud til alle

Mange av oss tar god munnhelse for gitt. I Norge regulerer Tannhelsetjenestelov den offentlige tannhelsetjenesten som gir enkelte grupper av befolkningen rett til et regelmessig og oppsøkende tannbehandlingstilbud. Dette gjelder blant annet barn og ungdom, psykisk utviklingshemmede og eldre. Resten av befolkningen må få dekket sine tannbehandlingsbehov i det private markedet, hovedsakelig hos allmennpraktiserende tannleger og tannpleiere, og hos tannlegespesialister. Til tross for disse mulighetene er det fortsatt utsatte grupper som av ulike årsaker faller utenfor tannhelsetilbudet, og som følge av dette ikke har god munnhelse. Noen eksempler er personer med tannlegeskrekk eller personer som bruker rusmidler.

Tilstrekkelig mengde spytt

En viktig forutsetning for god munnhelse er velfungerende spyttkjertler som produserer spytt i tilstrekkelig mengde. Spytt er munnhulens første forsvar mot infeksjoner. Det inneholder ulike komponenter som blant annet bidrar til å skylle bort matrester, smøre slimhinnene, og beskytte både tennene og slimhinnene fra skader. Det å ha for lite spytt i munnen kan forårsake mange plager og forringe munnhelsen og livskvaliteten. Blant annet det å ha dårlig ånde er hemmende for folk og problemet kan skyldes for lite spytt i munnen. Nedsatt spyttproduksjon og munntørrhet er en vanlig plage i befolkningen, spesielt hos eldre. For lite spyttproduksjon er en hyppig bivirkning ved medisinbruk, bestråling av spyttkjertlene i forbindelse med kreftbehandling eller sykdommer i spyttkjertlene.

Estetisk tannpleie

Overalt er det stadig økende forventninger til estetikk, og et flott smil signaliserer både sunnhet og vellykkethet. «Kosmetisk» eller «estetisk» tannpleie er begrep man hører ofte. Det kan dreie seg om hvordan våre tenner blir reparert eller erstattet etter ulike skader som karies, slitasje, tanntraume eller mineraliseringsforstyrrelser. Erstatning av tapte tenner med implantater er blant annet en behandling som kan bidra mye til å forbedre livskvaliteten. Tannregulering er et annet eksempel, hvor feil i tannstillinger blir rettet hos barn og ungdom og nå også oftere hos voksne. En tredje eksempel er tannbleking, en populær behandling som dog ikke er uten risiko for munnhelse.

Munnhelse blant eldre

I Norge og verden forøvrig blir befolkninger stadig eldre, og allerede nå ser man konturene av ulike samfunnsutfordringer på grunn av den økende andelen eldre. Det er tydelig at hos denne aldersgruppen vil generelle sykdommer og munnhulesykdommer, medisiner og andre helseutfordringer resultere i et langt større behov for ulike helsepersonellgrupper. Vi vet at folk beholder sine tenner mye lengre enn tidligere. Dette er positivt og bidrar til økt livskvalitet. Men eldre som blir demente, eller av ulike grunner blir avhengig av pårørende, hjemmehjelp eller andre, mister etter hvert evnen til å ta vare på tennene sine og behovene blir mer komplekse. Dette problemet vil kreve mer fokus hos tannhelsepersonell, og økt behov for tverrprofesjonell forståelse og samhandling for å ivareta den komplekse pasienten.

En god munnhelse er svært viktig da den har stor betydning for opplevelse av generell helse. Det blir spennende å følge med på utviklingen innen flere typer behandlinger for en bedre munnhelse!