BARN OG TANNPLEIE

  1. Puss to ganger om dagen, fra og med den første tannen. Bruk flourtannkrem. Statistikk har vist at jo eldre barnet er når det begynner å pusse tennene, desto oftere får det problemer senere. Barn behøver hjelp med tannpussen opp til 8-års-alderen.
  2. Ikke la barnet spise etter tannpussen. Om ditt barn blir tørst i løpet av natten, gi det vann. Unngå å gi melk. Forsøk å ikke la barnet ligge og «sutte» om natten.
  3. Vi har en tendens til å «kose oss» altfor ofte. Gjerne hele helgen. Da blir det lett altfor mye søtt. Gi barnet godteri én gang i uken.

Stefanie Mann er tannlege spesialutdannet i behandling av pasienter med odontofobi. Hun forteller at cirka hver femte nordmann har tannlegeskrekk, altså at de ikke liker å gå til tannlegen. Mens ca tre til fem prosent av befolkningen har odontofobi, den mest alvorlige formen av tannbehandlingsangst. Her av er det flere – ca dobbel så mange – kvinner som menn, og flere yngre enn eldre pasienter, sier Mann. Tannlegeskrekk utløses ofte i barndommen eller tidlig i voksen alder.

- Pasientene husker godt “den ene gangen”. De forteller om sterke smerter de husker, og følelsen av å ikke bli hørt. Men også voldopplevelser, seksuell misbruk og overgrepshandlinger kan føre til utvikling av tannbehandlingsangst, forteller spesialisten.

Kognitiv atferdsterapi

Så hva kan man egentlig gjøre for å få bukt med tannlegeskrekken? Mann mener det er viktig å fokusere på behandling av selve angsten. Man bør finne ut hvor sterk den er og om det muligens foreligger en odontofobi.

- Et behandlingsprinsipp for pasienter med alvorlig odontofobi, som i studier har vist seg å være opp til 80 prosent vellykket, er basert på kognitiv atferdsterapi. Her jobbes det med såkalt eksponering i tannbehandlingssituasjon og med pasientens katastrofetanker. Pasienten skal samle nye erfaringer som korrigerer de gamle minnene.

Møt frykten

Mann forklarer at det viktigste, men også det vanskeligste, er å komme i gang. Avtal en time til en samtale, ta gjerne en venn eller familiemedlem med deg. Vær åpen om angsten din og tro på at det finnes muligheter for hjelp.

- Ut ifra min erfaring kan jeg si at så lenge pasienten er motivert til å jobbe med angsten sin, så har jeg som behandler veldig gode sjanser til å hjelpe, avslutter Mann.