Allerede som 15- eller 16-åring ble Ronny avhengig av rus. Det begynte ganske forsiktig, men dro seg til da han var rundt 19 år med både kriminalitet og fengsel. Samtidig ble stoffene han brukte tyngre:

- Til slutt var jeg på det du kan kalle "Plata-nivå", men da forsto jeg også at jeg måtte gjøre noe med misbruket mitt, og i 1999 dro jeg til Hjørring i Danmark for metadonbehandling, både fordi dette var substitusjonsbehandling, men også fordi det var få behandlingsplasser og strenge inntakskriterier i Norge, forteller Ronny når vi spør han om fortiden.

Det var sannsynligvis en eller annen gang rett før han reiste til Danmark at han fikk hepatitt c, men akkurat når og hvordan vet han ikke sikkert.

- Jeg og en kompis var i Las Palmas på ferie, og på den tiden hadde vi et ganske tungt misbruk. I løpet av den tiden var vi i kontakt med rusmiljø der nede, og var nok sikkert ikke forsiktige nok i forhold til smitterisiko. Trolig ligger min smittekilde derfra, da jeg har en litt uvanlig genotype. Når jeg tenker på det i ettertid er jeg glad for at det ikke gikk verre i forhold til "annen" smitte. Hepatitt c kan heldigvis behandles med gode medisiner, og sjansene for å bli frisk er ganske stor.

Rusmisbrukere utsatt

I dag er Ronny rusfri, men tilbake i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Han og kona bor på Sørlandet, de har to barn, en sønn på 15 og en datter på åtte. Men det har vært en lang reise, og han fikk LAR-behandling med metadon frem til 2013.

- Jeg har nok gått med hepatittviruset helt siden jeg var 26 år, men det var først for seks år siden at jeg begynte å merke symptomer. Da opplevde jeg å bli veldig fort sliten, fikk vondt i hodet og ble tung i kroppen. Jeg vet ikke sikkert, men dette kan være symptomer som er relatert til sykdommen, forteller han.

Den største gruppen som rammes av hepatitt c er nettopp rusavhengige, og sykdommen smitter hovedsakelig via blod.

- Det skal i utgangspunktet litt til for at jeg skal smitte noen, men noen forholdsregler tar vi. Jeg lar for eksempel ikke min sønn bruke den samme barberhøvelen som jeg bruker, for skulle vi være maksimalt uheldige kunne det hende at jeg smittet han hvis vi begge hadde skjært oss under barbering, sier Ronny.

Det finnes behandling

Ronny går til fibroscan en gang i året. Da tas det en leverbiopsi hvor de måler hardheten på leveren. Han har leversykdom, men er ikke syk nok til å få behandling, noe han reagerer sterkt på.

- Det er nok ingen annen pasientgruppe som hadde funnet seg i å ikke få behandling for en sykdom når det finnes medikamenter som kan ta knekken på viruset. Det gjør noe med oss å gå med sykdommen. Leveren kan bli mer skadet og i verste fall kan vi utvikle leverkreft. Jeg håper virkelig at myndighetene endrer sin praksis, for dette er et virus som det går an å utrydde, men det koster penger, forteller han.

Holder kurs om hepatitt c

Nå arbeider Ronny i ProLAR, som er en liten brukerstyrt organisasjon for tidligere rusavhengige. De arbeider rusfaglig og politisk i saker som har med LAR å gjøre. Blant annet holder de kurs om hepatitt c for andre rusavhengige.

- Kurset heter "Det er din lever" og her gir vi informasjon til rusavhengige om hepatitt c på institusjoner og hentesteder. Blant annet får de vite viktigheten av å teste seg, for det er jo mange der ute som ikke vet hvor skadet leveren er. Vi tilbyr også en gratis hurtigtest som kan påvise om man har antistoffer, forklarer Ronny.

- En annen ting jeg syns er veldig viktig å få frem er stigmatiseringen vi opplever. Det er ikke lett å fortelle omverdenen at du har en smittsom leversykdom, og det er kanskje spesielt unge kvinner som føler mye skam rundt dette. Mange av dem tør kanskje ikke å fortelle til partneren sin at de har hepatitt c. Det er leit at det er sånn, avslutter Ronny.