I pinsehelgen for to år siden var Sigurd på den årlige kameratturen til familiehytta i Gudbrandsdalen. De syv vennene likte å sykle. På lørdagen reiste de derfor til Lom hvor de skulle drive stisykling sammen med noen lokalkjente.

- Jeg følte at livet smilte til meg. Jeg var lykkelig gift med kone og fem barn fra to til 17 år, jeg drev min egen fysioterapivirksomhet, et treningssenter på mer enn 1000 kvadratmeter og et crossfitsenter. Nå skulle vi ut og gjøre noe av det jeg liker aller best, nemlig å drive med stisykling, forteller Sigurd.

Livet skulle ganske snart få en helt ny vending for han og familien.

Brakk nakken

Turen skulle gå fra fjellet Solegga til Lom sentrum. Det gikk raskt nedover, men helt mot slutten av løypa, hvor det var mange trær, virket det som om løypa delte seg. Sigurd ble usikker på hvilket spor han skulle velge, fikk et kast på bakhjulet, mistet kontrollen og kolliderte med et tre.

- Intuitivt bøyde jeg hodet ned for å ikke skade ansiktet. Det skulle jeg ikke gjort, for da traff jeg treet med toppen av hodet. Jeg hørte det knakk og kjente det som en eksplosjon i kroppen. Da jeg landet på bakken så kjente jeg ikke lenger hvor kroppen min var. Da forsto jeg at jeg hadde brukket nakken og blitt lam, forteller han.

Med bakgrunn som fysioterapeut, visste han at han måtte ligge helt stille til han fikk legehjelp. Men en ting insisterte han på, og det var å ringe kona og fortelle om det som hadde skjedd.

- Vi gråt begge to da jeg fikk fortalt at jeg hadde vært utsatt for en ulykke og var blitt lam fra brystet og ned, sier han.

 

Sigurd Groven

FØR ULYKKEN: Livet skulle ganske snart få en helt ny vending for han og familien. Foto: Privat


 

Måtte trene på dorutiner

Sigurd ble flydd med luftambulanse til Ullevål Sykehus hvor han ble i ni dager.

- Jeg måtte lære å puste, ellers måtte jeg stort sett holde meg i ro. Etterhvert kunne jeg sitte litt på sengekanten, men det var helt absurd å ikke kjenne kroppen lenger, så mentalt var jeg veldig langt nede.

En side ved det å bli lam, som de fleste ikke tenker på, er at man mister kontrollen over kroppens naturlige funksjoner. Da kjenner man ikke lenger når man er tissetrengt eller må på do.

- Derfor var det mange mage- og tarmrutiner som måtte læres. Siden du ikke kjenner når du må på do er det viktig å ha gode rutiner. For å tømme blæra må jeg for eksempel føre et langt plastrør inn i urinrøret. Det tok ganske lang tid å lære seg dette, hvor ofte du skal gjøre det avhenger blant annet av hvor mye du drikker, så det er ganske mye å tenke på. Det samme gjelder avføring, sier Sigurd.

Til å begynne med brukte han oljeklyster, men det virket ikke så bra. Han måtte bruke mye tid på do og han følte seg ganske frustrert.

- Nå har jeg begynt med et annet system, analirrigasjon, det fungerer veldig fint. Jeg må passe litt på hva jeg spiser, men nå som jeg har lært meg å bruke det, går det bra. Nå går jeg på do hver tredje dag, og det passer bra for meg. Jeg har nesten ikke hatt noen problemer, det er både hygienisk, raskt og enkelt å bruke. Normalt sett er jeg ferdig i løpet av 20 minutter, og jeg trenger ingen hjelp til å gjøre dette. Det tok sin tid å lære alle disse tingene, men det meste kan læres og nå er det ikke vanskelig lenger, smiler han.

Nye mål

- Før jul begynte jeg å jobbe igjen - det var tøffere enn jeg trodde. For å være fysioterapeut er et fysisk tungt yrke og når jeg ikke har mage- eller ryggmuskler, så blir egentlig arbeidsdagen en treningsøkt i seg selv når jeg behandler pasienter. Ellers bruker jeg armsykkelen mye og trener styrke. I fjor var jeg med på et motbakkeløp med sykkel på et høyt fjell i Alpene, det er den tyngste treningsøkta jeg har hatt i hele mitt liv. Ellers setter jeg meg stadig nye mål, for jeg har på ingen måte gitt opp. Et av målene er sykle Birken, men det blir ikke i høst, for i år kolliderer Birken med et bryllup jeg skal i, men det finnes mange andre utfordringer og andre ting jeg vil delta på, avslutter Sigurd.