I dag er Marc 32 år og bor på Hinna utenfor Stavanger sammen med kona og den ett år gamle datteren. Nå lever han nesten normalt og har fått medisiner som han kan ta på egenhånd hjemme, men han husker godt hvordan han har hatt det:

- Jeg var 16 år da problemene startet. I utgangspunktet var jeg en veldig aktiv fotballspiller, og jeg var god. Men så kom mageproblemene. Det startet med smerter i magen, og etterhvert måtte jeg på do et sted mellom fem og syv ganger om dagen, i tillegg kastet jeg opp innimellom og enkelte ganger var jeg så kvalm at jeg nesten ikke klarte å spise, forteller han.

- Den direkte årsaken til at jeg sluttet med fotballen var rett og slett fordi jeg ikke klarte å ta til meg nok næring til å orke å trene.

Veide 42 kilo

Det var først da han ble 18, og studerte på et universitet i England, at han fikk diagnosen Crohns, og det til tross for at legene visste at faren hadde den samme sykdommen. Han fikk medikamentell behandling, men det hjalp ikke så mye:

- Egentlig er det et under at jeg klarte å komme gjennom studiene, for jeg var syk nesten hele tiden, kastet opp daglig og raste ned i vekt. Rett før jeg flyttet fra England og tilbake til Norge som 21 åring veide jeg 45 kilo og jeg var 178 centimeter høy. Da jeg kom helt ned i 42 kilo ble jeg hasteoperert, for jeg klarte ikke å spise mer enn en halv brødskive, forteller Marc.

I forbindelse med operasjonen la legene ut tarmen i tre måneder, rett og slett så den skulle få anledning til å hvile seg. Litt etter litt fikk Marc kreftene og matlysten tilbake, men etter en stund ble han dårligere igjen og måtte igjennom flere operasjoner. Det var først i 2008, etter at han hadde hatt den siste operasjonen og fikk nye biologiske legemidler at han fikk stabilisert sykdommen.

Et nesten normalt liv

I dag lever Marc et liv som nesten er normalt, noe han blant annet takker de siste medisinene for.

- Først fikk jeg en type biologisk medisin som jeg måtte ta intravenøst på sykehuset. Den virket dårlig og ga meg allergiske reaksjoner. Siden den måtte tas intravenøst, betydde det å ta fri fra jobb for å reise inn til sykehuset hver sjette uke og være der halve dagen, så det var ingen god løsning. De medisinene jeg har fått nå er langt bedre og innebærer at jeg kan behandle meg selv hjemme, sier han.

Marc får denne medisinen som sprøyter og setter de selv hver andre uke.

- Det gir meg mye mer frihet, for dette tar bare fem minutter og jeg slipper å ta fri fra jobb. Jeg behøver heller ikke å la sykehusbesøkene stå i veien for ferieplaner, for nå kan jeg ta med meg medisinen når jeg reiser. Riktig nok må den oppbevares kaldt, men det finnes det løsninger på, forteller han.

- Jeg har nesten blitt en ny person som har fått et nytt liv. Riktignok sliter jeg en del med tretthet og utmattelse, for det følger med denne sykdommen, men magen har blitt bra, sier han.