- Jeg husker veldig godt den gangen da jeg merket at noe var galt. Da jobbet jeg som butikkselger for Rema 1000-butikkene og var en tur i Larvik. Mens jeg sto og jobbet i butikken måtte jeg helt plutselig veldig på do. Jeg fikk lånt et toalett. Det var bare blod som kom ut og da ble jeg redd, forteller Kent.

I ettertid tror han at han har hatt sykdommen i mange år før dette, for han har dratt kjensel på de fleste symptomene, og de hadde han lenge før 1994.

- Da jeg kom til neste Rema-butikk utenfor Horten skjedde det samme igjen. Ny tur på toalettet og mer blod. På Bastøfergen gjentok dette seg enda en gang, så det første jeg gjorde da jeg kom hjem var å bestille en legetime, forklarer han.

Raskt diagnostisert

Legene fant raskt ut at det var ulcerøs kolitt og sykemeldte Kent.

- Etter 14 dager forsøkte jeg å arbeide litt, men det ble bare verre og verre. Derfor ble jeg sykemeldt i 50 prosent i en periode, men jeg måtte på do 20 til 25 ganger om dagen, og da er det ikke så enkelt å jobbe, sier Kent.

Kent fikk medisinsk behandling, men tålte ikke medisinen. I bortimot elleve år prøvde legene ut hele registeret som de hadde å spille på av medisiner, men fant aldri noe som ga skikkelig effekt.

- Det var en slitsom periode, for jeg kunne ikke gjøre noen ting uten å vite hvor nærmeste toalett var. Og det er nok ikke en eneste bensinstasjon mellom Greåker og Oslo hvor jeg ikke vet eksakt hvor doen er, forteller han.

I 2005 ble han 100 prosent uføretrygdet. Da hadde sykdommen tatt så stort fokus at han ikke lenger klarte å gjøre en skikkelig jobb.

Ble operert

Siden medisinene ikke fungerte ville Kent prøve en IAA-operasjon. En operasjon der man fjerner den syke delen av tarmen og lager et slags reservoar. Imidlertid var tarmen så ødelagt at det ikke var mulig. Løsningen ble permanent stomi fra 2008:

- Faglig var dette den riktigste løsningen i mitt tilfelle. Overgangen ble enklere siden vi hadde en fantastisk stomiklinikk i Fredrikstad. De hadde god oppfølging, lærte meg sårstell, hvordan jeg skifter pose og sånne ting.

- Noen komplikasjoner har jeg hatt. Men alt i alt er jeg veldig fornøyd med situasjonen slik som den er i dag. Kona Bente og jeg har to døtre, og nå har vi blitt besteforeldre. Vi har både hytte og båt, vi er aktive og lever et tilnærmet normalt liv. Så i det daglige tenker jeg ikke så mye på sykdommen eller på at jeg har stomi, avslutter han.

IBD hos eldre

Kent var 39 år da han fikk sykdommen og falt innenfor den aldersgruppen som de fleste er i når de får IBD, gruppen mellom 20 og 40 år. Denne gruppen hører vi ganske ofte om, men hva med de eldre som får sykdommen? Vi spurte Bjørn Moum som er professor ved gastromedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus:

- I Norge er det et sted mellom en halv og én prosent som har sykdommen. Det utgjør cirka 40 000 personer. Det er langt færre eldre som får sykdommen, men de får en litt annen sykdomsprofil. De som er over 60 har oftere andre sykdommer i tillegg og det kan ha betydning for hvilke medisiner vi vil benytte, sier han.

- Det er nok sjelden at eldre går lenge udiagnostisert med sykdommen, men symptomene løs mage, blod og slim kan også være symptomer på andre sykdommer når man kommer opp i årene. Derfor kreves det mer omtanke når disse pasientene skal utredes.

-  En annen ting er at de eldre ikke blir like syke som de unge som får sykdommen, derfor er det sjeldnere at de opereres og de er mindre utsatt for tilleggslidelser som leddbetennelser og eksem, som er vanlig hos de yngre. Så totalt sett kan vi nok si at sykdommen er litt mindre alvorlig for de eldre enn for de unge.

- De senere årene har det kommet mange nye og veldig gode medisiner. Enkelte av disse medisinene er vi restriktive med å gi til eldre siden de kan øke kreftrisikoen, mens andre nye medisiner passer de eldre veldig godt, forklarer professoren.