Studien viser at pasienter over 60 får mindre medisiner og har flere operasjoner, men man vet ikke hvorfor.

IBD deles vanligvis inn i ulcerøs kolitt (UC) hvor det er betennelse i tykktarmen og Crohns sykdom (CD) hvor man kan ha betennelse i hele fordøyelsessystemet fra munn til endetarm, ifølge Marte Lie Høivik, spesialist i fordøyelsessykdommer og overlege på Gastromedisinsk avdeling ved Ullevål sykehus.

Symptomene er overlappende med magesmerter, diaré (ofte med blod og slim) pluss problemer med å holde på avføringen og å tømme tarmen ordentlig. De med Crohns kan også ha forsnevringer på tarmen. Sykdommen kan gi dårlig almenntilstand, vekttap og lav blodprosent.

Sykdommen er veldig variabel. Noen har betennelse i en liten del av tarmen og behandles enkelt med mild medisin. Andre har kraftigere betennelse, er mye sykere og trenger kraftigere medisiner og noen ganger kirurgi. Man kan ha rolige perioder etterfulgt av oppbluss av symptomer.

Tarmflora

Man mistenker at en kombinasjon av genetisk risiko og ukjente miljøfaktorer utløser endringer i tarmfloraen som setter i gang sykdomsprosessen.

– Vi tror tarmfloraen er veldig vesentlig, sier Høivik.

Man tror det kan ha med kostholdet å gjøre. Sykdommen er hyppigere i vestlige og nordiske land og øker i land som industrialiseres.

– Vi tror at det er parallelt med at de får en livsstil likere vår.

IBD er vanligst hos barn og yngre voksne. Av de som har sykdommen er 15 – 20 prosent over 60 år og forekomsten øker i begge grupper.

De fleste blir symptomfri

Siden IBD er en betennelse brukes det betennelseshemmende medisiner. Opptrapping er typisk der man begynner med den mildeste, gjerne i form av 5-ASA preparater.

– Det er en ukomplisert medisin som stort sett kan gis til alle, også eldre. Hvis det ikke virker, gir vi kortikosteroider. Det kan være veldig effektivt, men har mer bivirkninger, forklarer Høivik, og det gis derfor helst i korte kurer.

Er det ikke nok, må man gi sterkere immundempende medisiner som noen ganger må unngås hos eldre.

Høivik har ikke sett at det er vanskeligere å behandle eldre eller at de har dårligere prognoser. Sykdommen er gjerne mildere hos de som får diagnosen sent i livet.

– Vi tror at jo tidligere man kommer i gang med behandling, jo bedre er prognosen på sikt. Risikoen for oppbluss er mindre hvis man får effektiv behandling tidlig.

Sykdommen er kronisk men de fleste blir symptomfri med behandling. Det er viktig å fortsette behandlingen, også når man er bra. De fleste får forebyggende medisin for å hindre oppbluss.

Like god behandling

Høivik mener eldre pasienter får like god behandling, men at noen leger kvier seg for å gi eldre nye og sterkere medisiner.

– De er redd det skal gi mer bivirkninger enn det gagner. Den balansegangen er ikke så lett.

Hun tror det er lettere å velge operasjon hos eldre og at yngre kan vegre seg mer for operasjoner som gir pose på magen.

Høivik er også forsker og involvert i en stor ny studie. Håpet er å kunne styre behandlingen bedre. Man kan tenke seg at visse forandringer i tarmfloraen vil bety én behandling og visse faktorer i blodet en annen.