Marie Buchmann er medisinsk direktør i Fürst, og forteller at kvalitetskontrollen er i høysetet når man skal teste pasientenes blod for sykdomstegn.

Marie Buchmann, medisinsk direktør i Fürst. Foto: Fürst

– Kvaliteten på analysene vi bruker sikres gjennom at både vi og dem som produserer reagensene gjør en kvalitetsvurdering av de reagensene vi kjøper før vi tar dem i bruk, og kontrollerer at vi finner det leverandøren hevder at vi skal finne. Når vi har egenproduserte analyser, må vi gjøre en tilsvarende validering og dokumentere at de påviser de sykdommene som de sier at de skal påvise. Vårt arbeid går blant annet ut på å utføre gentester som kan si noe om sannsynlighet for at symptomene pasienten har er forenlig med en eller annen sykdom, forteller Buchmann.

Cøliaki et viktig sjekkpunkt

– I all hovedsak går dette på to sykdommer. Den ene er cøliaki, og den andre er laktoseintoleranse. Gjennom våre prøver kan man si at hvis pasienten ikke har de genene som disponerer for sykdom, så er det svært liten sannsynlighet for at de har eller vil utvikle sykdommen. Dette er viktig fordi mange av disse symptomene som pasientene har er ganske uspesifikke. Da kan vi fastslå at disse symptomene skyldes høyst sannsynlig ikke cøliaki eller laktasemangel, forklarer Buchmann og tilføyer:

– Akkurat dette med cøliaki er spesielt viktig om dagen.

– Akkurat dette med cøliaki er spesielt viktig om dagen. Ved aktiv sykdom kan vi måle antistoffer pasienten danner mot egen tarmslimhinne i en vanlig blodprøve. Vi påviser veldig mange nyoppdagede cøliakipasienter, både godt voksne og helt unge, som gjør at det er et viktig sjekkpunkt for leger når det gjelder uklar mage- og tarmproblematikk.

Oppdager antistoffer

– I tillegg til at vi påviser antistoffer i blodprøver, har vi også noen avføringsprøver som vi kan bruke hvor vi ser etter betennelsesstoffer i avføring, forteller Buchmann og fortsetter:

– Det utskrives en del ganske kostbare medikamenter til pasienter på norske sykehus.

– I avføring leter vi etter en sykdomsgruppe som heter inflammatoriske tarmsykdommer. Det kan være for eksempel være Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt. Disse er potensielt alvorlige tilstander som kan gi kliniske sykdommer, og disponerer for kreftutvikling senere i livet. Før en kliniker skal gå inn i tarmen med koloskopi for å stille den endelige diagnosen, er det viktig at det er påvist disse betennelsesstoffene i tarmen. Da er sannsynligheten mye større for at de har aktiv sykdom enn hvis de ikke har stoffene.

Effekt av behandling

Disse analysene og testene virker altså delvis diagnostisk, ved å være en slags førstelinjediagnostikk, men brukes også for å følge opp behandlingen. De skal påse at behandlingen har effekt, og at pasienten følger behandlingen de har blitt foreskrevet, forteller Buchmann.

– Det utskrives en del ganske kostbare medikamenter til pasienter på norske sykehus. Da er det svært viktig at disse medikamentene gir ønsket effekt. For eksempel er det helt nødvendig for en cøliakipasient å følge en glutenfri diett, avslutter Buchmann.