Tidligere har faget klinisk ernæring vært lite integrert i den medisinske behandlingen og ernæringsbehandling på sykehus har først blitt iverksatt etter at pasienten har hatt et synlig vekttap.

Klinisk ernæring dreier seg om å optimalisere pasienters ernæringsstatus, som gjerne har andre behov for næringsstoffer enn den delen av befolkningen som er friske.

Diaré, oppkast, svelgproblemer, sår og smerter når man spiser og dårlig matlyst gjør det vanskelig å dekke pasienters behov for næring. Uten tilrettelegging medfører dette tap av fettfri kroppsmasse og underernæring.

Lengre liggetid på grunn av underernæring

Norske studier viser at så mange som 30 prosent av pasienter i sykehus er underernærte. Disse pasientene har flere komplikasjoner og lengre liggetid og representerer mer lidelse for pasienten.

- Pasienter kan ofte ha økt energibehov, økt behov for vitaminer og mineraler og andre næringsstoffer. Hvis deler av tarmen ikke fungerer slik den skal eller er fjernet, trenger man kanskje spesialtilpasset næring som er enklere for tarmen å suge opp og/eller at det totale næringsinntaket må økes, sier Anne Høidalen som er seksjonsleder ved Seksjon for klinisk ernæring ved Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken ved Oslo Universitetssykehus (OUS).

- Kliniske ernæringsfysiologer er også behjelpelig med beriking av mat, altså å gjøre den maten pasientene spiser mer næringstett. Det finnes også en rekke næringstilskudd på resept, både drikker og pulver som er lagd spesielt for pasienter med ulike behov, sier Nicole Warmbrodt som er enhetsleder ved den samme seksjonen. 

Det beste er at pasientene spiser selv. Hvis pasienten ikke kommer i mål, må man gi ernæring via en sonde til magesekk eller tynntarm eller gi ernæring direkte i blodet via intravenøs ernæring.

Ernæring i forbindelse med operasjoner

Mange pasienter kan ha gått ned i vekt eller hatt problemer med å få nok næring i forkant av en operasjon:

- Det er ufordelaktig at man går utilsiktet ned i vekt i forkant av en operasjon. Har man fått i seg lite mat, er det risiko for at sår gror dårligere og man ikke kommer seg raskest mulig etter inngrepet. Det er da viktig å gi målrettet ernæringsbehandling i forkant av operasjonen.

- Ved nyopprettede Ernæringspoliklinikken, ved OUS, integreres klinisk ernæring i flere pasientforløp. Målet er å nå pasientene før de skal til behandling som operasjon. Tidligere har vi ikke hatt ressurser til å gjøre en systematisk ernæringsvurdering og tilby ernæringsbehandling i forkant av operasjoner ved OUS, forteller Warmbrodt.

Ernæring er viktig i hele behandlingsforløpet, men kanskje spesielt utfordrende for de som får langvarig behandling.

- En ting er å ha influensa og ikke spise noe særlig på to eller tre dager. Det takler kroppen. Langt verre er det hvis man har sykdommer som resulterer i langvarig nedsatt appetitt og redusert inntak. Hvis dette i tillegg er kombinert med dårlig matopptak i tarmen, så kan det være veldig farlig for pasienten på sikt, avslutter Høidalen.