I tarmen finner vi mange milliarder bakterier som bidrar i fordøyelsen, og som samspiller med hverandre og med kroppen. Hvor mange typer det er, begynner man først nå å få en viss oversikt over. Men det er vist at den vestlige, næringsrike og ensidige kosten fører til en mer ensartet bakterieflora enn mer fiberrik og plantebasert kost. Dette kan være en årsak til vestlige livsstilssykdommer.

Henger sammen med sykdom

For nyfødte barn er det viktig å få overført mors bakterieflora under fødselen, slik at immunforsvaret utvikler seg i riktig retning. Man har oppdaget at keisersnitt kan bidra til økt risiko for allergiske sykdommer. Antibiotikakurer forstyrrer samspillet mellom bakteriene i tarmen.

Bakteriene påvirker hvilke typer gallesyrer vi har i kroppen.

Ny forskning tyder på at bakteriesammensetningen henger sammen med utviklingen av allergier, og også av autoimmune sykdommer, inflammatorisk tarmsykdom, fedme og type 2 diabetes. Fordi tarmfloraen varierer så mye fra person til person, er det utfordrende å avgjøre hva som er en god eller dårlig tarmflora. Dette vil kreve mye forskning i årene som kommer.

Studerer tarmfloraen

Moderne gensekvenseringsteknologi gjør det nå enklere å studere bakteriefloraen i tarmen. Ved Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, undersøker man for eksempel sammenhengen mellom maten vi spiser, bakteriene i avføringen, og utviklingen av lever- og tarmsykdommer, hjertesykdom og immunsvikt.

Klinikken har utpekt metaflammasjon som et satsingsområde.

Maten vi spiser fører til at bakterier i tarmen produserer bestemte stoffer som tas opp i vertens blod. I forskningsgruppen til Johannes Hov studerer man flere sykdommer og sammenhengen mellom slike bakterieprodukter og tarmfloraens sammensetning. Et annet eksempel er at bakteriene påvirker hvilke typer gallesyrer vi har i kroppen. Gallesyrer må til i fettfordøyelsen, men er også viktige signalstoffer og kan påvirke blant annet leversykdom og diabetes.

En stor utfordring i disse studiene er å håndtere og analysere de store datamengdene som gensekvenseringen fører til. Derfor er bioinformatikere og annen fagbakgrunn en viktig del av forskningsgruppene.

Metaflammasjon

Mekanismen for at maten og andre miljøfaktorer kan føre til fedme og en rekke andre av våre livsstilssykdommer, er en kronisk betennelsestilstand i cellene, som kalles for metaflammasjon. Dette er en vedvarende unntakstilstand, til forskjell fra akutt betennelse som er kroppens reaksjon på skader og infeksjoner.

Klinikken har utpekt metaflammasjon som et satsingsområde, ledet av Pål Aukrust. Gruppene hans er i ferd med å etablere samarbeidsprosjekter på tvers av opprinnelige fagområder for å finne gode modeller og oppklare på molekylnivå hva som skjer i cellene når mennesker spiser for mye, for lite, for ofte, eller feil mat.

Gruppen til Arne Yndestad undersøker mus der man har fjernet gener knyttet til immunforsvaret, slik at musene ikke får kronisk betennelse. Når slike mus får mye fôr, kan man studere hvordan de legger på seg og utvikler hjertesykdom. Mekanismene er bevart i evolusjonen, og studiene gir derfor verdifull kunnskap også om hva som skjer hos mennesker.