Kom deg til lege og få det sjekket

Kronisk inflammatorisk tarmsykdon er ikke en sjelden sykdom, faktisk så regner vi med at cirka én prosent av befolkningen lider av Ulcerøs Colitt eller Crohn´s sykdom. Det vil si omtrent det samme som insulinavhengig sukkersyke (Diabtes type 1), og ingen vil vel si at det er sjelden sykdom.

- Du trenger ikke være redd for å legge frem situasjonen din selv om det dreier seg om mage og tarm. Noen syns at dette er litt tabubelagt. Det å snakke om endringer i avføringsvaner er helt dagligdags for fastlegen. Legen er vant til å snakke om disse tingene, men vi erfarer ofte at pasienten kvier seg å fortelle om diaré og at man har hatt “uhell” fordi det ikke var noe toalett i nærheten.

Be legen om å ta prøver

- Hvis fastlegen gjør noen enkle grep i form av blodprøver og avføringsprøver, så kan det bidra til at pasientflyten blir bedre. Hvis disse prøvene er tatt når vi i spesialisthelsetjenesten får henvisningen, hjelper dette oss til å sette deg opp til de rette undersøkelsene, og på den måten kan vi styre pasientene i riktig retning slik at dere kommer raskere i mål. Det vil redusere køene og spare samfunnet for mye penger.

Cøliaki

Blir du for eksempel oppblåst og slipper ut mye luft etter å ha spist brød, så kan det være cøliaki. Dette var tidligere betraktet som en barnesykdom med avmagring og dårlig almentilstand, men nå er gjennomsnittsalderen 42 år, og de rammede er ofte lett overvektige. Da skal du be fastlegen om å sjekke noen enkle blodprøver som heter antivevstransglutasimase (TTG) og antideaminert gliadin antistoff. Hvis disse er positive er de også veldig spesifikke, og det er stor sannsynlighet for at du har cøliaki. Da er det viktig å raskt komme til en gastroskopi, det vil si kikkertundersøkelse gjennom munnen og ned i tynntarmen for å ta vevsprøver før man går over på glutenfri diett. Undersøkelsen har et litt “dårlig rykte”, men skopene i dag er tynne og undersøkelsen tar bare noen få minutter.

Cøliaki gir dessuten trygderettigheter, men uten funn på biopsiene er det vanskelig å få godkjent sykdommen. Er legen I tvil, siden disse prøvene ikke alltid er positive ved cøliaki, kan legen også teste deg om du har de rette genene til å utvikle sykdommen. Denne testen heter HLA-DQ2 og 8. Da kan spesialistene i mage- og tarmsykdommer eventuelt gjøre andre spesialundersøkelser for å bli sikker på om du har eller ikke har cøliaki.

Inflammatorisk tarmsykdom

- Hvis du går mye på do og stadig for eksempel må opp om natten for å gå på do, eller hvis du opplever vekttap, nattesvette, febertokter, leddsmerter eller har sår inni munnhulen, så kan dette være symptomer på en inflammatorisk tarmsykdom. Derfor bør du fortelle legen om alle symptomene du har. Legen bør da ta en rekke blodprøver for å se om du har tegn på betennelse i kroppen eller om du har tegn på mangelsykdom  som for eksempel jernmangel eller B12-mangel. I tillegg bør legen ta en avføringsprøve som heter FeCal test. Dette måler et eggehvitestoff kalt “Calprotectin” i avføringen. Det kommer fra betennelsesceller og er oftest svært forhøyet i avføringen hos pasienter med aktiv Ulcerøs Colitt eller Crohn´s sykdom. Det er svært viktig at denne informasjonen kommer sammen med henvisningen, og slike pasienter blir høyt prioritert og vil raskt få en koloskopi; det vil si en kikkertundersøkelse av tykktarmen.

Mikroskopisk kolitt

- Det er en gruppe pasienter som jeg brenner litt for. Dette er ofte de eldre som får mikroskopisk kolitt og er kjennetegnet av sprutende vanntynn avføring.  Ofte klarer du ikke lenger å styre avføringen selv og denne gruppen kan ofte oppleve “uhell” som gjør at de ofte blir sosialt isolerte. De synes dette er svært nedverdigende og kvier seg for å snakke om det med legen sin, dessverre. Det er synd for vi kan hjelpe dem og de blir fort bra, men vi må gjøre en koloskopi med vevsprøver, siden innsiden av tykktarmen ofte ser normal ut. Når vi først har diagnosen er dette veldig takknemmelig å behandle og pasientene blir raskt symptomfrie.