Bakgrunnen for forskningsprosjektet, som hadde sin spede begynnelse i 2011, er et ønske om å forstå mer om hvordan alle kroppens mekanismer fungerer hos pasienter som har funksjonelle tarmlidelser.

- Pasientene kan ha utfordringer på flere nivåer. Både forstyrrelser i tarmveggen og selve bakteriefloraen i tarmen kan påvirke signalene til hjernen. På den andre siden tror vi også at hjernen påvirker tarmen. Enkelt forklart kan du derfor si at vi forsker på, og forsøker å forstå, hvordan tarmen og hjernen snakker sammen i et avansert samspill, sier Eivind Valestrand som er en av forskerne ved Haukeland universitetssjukehus.

- Dette handler egentlig om å forstå helheten når det kommer til IBS, og vi forsker på hjernens samspill med tarmen som et ledd i denne helheten. Vi forsker for eksempel på hva som skjer i hjernen i forbindelse med et måltid. Derfor bruker vi MR-skanner for å undersøke og vurdere aktiviteten i hjernen før og etter måltidet hos IBS-pasienter. På denne måten håper vi å få en større forståelse av hva som skjer i hjernen når den får stimuli som skaper plager for pasientene, fortsetter Valestrand.

I forlengelsen av dette ser forskerne også på hva som skjer med bakteriefloraen i tarmen over tid og hvordan dette påvirker hjernen.

Helhetlig tilnærming

I dag er det tre forskere som er involvert i prosjektet ved Nasjonal kompetansetjeneste. Det er legestudenten Eivind Valestrand og han har med seg to veiledere. Den ene er professor i gastroenterologi, mens den andre er professor i medisinsk informasjonsteknologi. Valestrand forteller at planleggingen av prosjektet startet allerede i 2011.

- Siden den gang har vi hatt pasienter inne til undersøkelser, vi har samlet inn data og ikke minst har vi brukt mye tid på å finne de beste metodene for å analysere dataene, for dette er ganske avansert forskning, forklarer han.

15 pasienter og 15 friske kontroller har deltatt i prosjektet og MR-dataene har både blitt undersøkt på mikronivå og makronivå. I tillegg har forskerne målt symptomer og gjort tester, blant annet ved å se på pasientenes variasjon i hjerterytme.

- Alt dette gjør vi for å ha en helhetlig tilnærming. Nå er vi inne i en avsluttende fase i akkurat dette konkrete prosjektet, og vi kommer sannsynligvis til å sende inn flere artikler til publisering før jul. Deretter er det flere data som vi skal analysere i løpet av våren, før neste fase kan starte i løpet av neste år, sier Valestrand.

Har selv vært syk

- Noe av årsaken til at jeg ville bli lege, og jobbe med mage og tarm, er at jeg har egne sykdomserfaringer. Jeg fikk lammet magesekk og måtte i 2008 operere bort magesekken. Faktisk er det sånn at han som er veilederen min i forskningsprosjektet som jeg driver med nå, også var legen min da jeg var syk.

- Min erfaring er at når man er syk har man behov for å forstå hvorfor, og det har nok vært en viktig drivkraft for mitt eget valg av yrkesvei. Jeg håper jo også at mine erfaringer kan komme pasientene til gode og at dette prosjektet kan bidra til at vi kan forklare pasientene hvorfor de har de plagene som de har, sier Valestrand til slutt.