Av: Kurt Tande, gründer Calanus AS

Resultatene ved Universitetet i Tromsø er såpass oppsiktsvekkende at de kan påvirke hvordan det medisinske miljøet ser på årsaker til og behandling av livsstilsrelaterte lidelser. Er vi på vei til å få nye behandlingsmåter for diabetes type 2? Mysteriene er like dype som havet krepsdyret lever i.

Calanus finmarchicus. Det er den latinske betegnelsen på det lille krepsdyret raudåte, som lever i Norskehavet.

Grunnforskingen viser vei

Det er først i senere tid det har blitt mulig å høste raudåte på en bærekraftig måte. Calanusoljen kommer sent, men godt, for oljen fra krepsdyret viser seg å ha en helt unik kjemisk oppbygning, som blant annet kan motvirke skadevirkninger av ”vestlig diett”.

Skadevirkningene av slikt kosthold er de samme for forsøksdyr og menneske – vi blir bukfeite, hjertesyke og diabetiske, og ofte rammet av kronisk lavgradig betennelse.

Forskere ved Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Tromsø viste at forsøksdyr som fikk et lite tilskudd av Calanusolje til denne dietten, var betydelig mindre utsatt. Calanusoljen virket også kurerende på gruppene med slike lidelser.

Resultatet som fikk forskerne til å tenke

Det har i studier vist seg at Calanusolje virker vesentlig bedre enn rensede omega-3 produkter. Spørsmålet er derfor om denne oljen – med sin naturlige form – bidrar med noe ekstra, eller om viktige fettsyrer som EPA og DHA virker bedre slik de finnes i Calanusolje? 

Forskerne kan foreløpig kun spekulere mens de utvikler nye arbeidshypoteser. Men de har funnet ut at raudåte fordøyes langsomt på grunn av sin spesielle, kjemiske oppbygging. Kan det tenkes at effekten av raudåte er ekstra gunstig nettopp fordi den fordøyes langsomt?

En slik hypotese strider kanskje med noen dogmer i ernæringsvitenskapen, men den er likevel mulig å begrunne.

Fordøyes saktere enn olje fra fisk og krill

Fiskeolje og krillolje fordøyes tidlig, mens oljen fra raudåte fordøyes sent i tarmsystemet. Her bak finnes det viktige sensorer som aktiveres av marine fettsyrer, og som styrer produksjonen av hormoner som regulerer appetitt og blodsukkernivå. Det er derfor sannsynlig at fettsyrene i Calanusolje kommer bedre i kontakt med disse sensorene enn fettsyrer som blir fordøyd tidligere i tarmsystemet.

Sensoren i tarmsystemets bakre deler kalles GPR120. Denne aktiveres av fettsyrer i marine oljer. GPR120 viser seg å ha en nøkkelrolle i regulering av kroppens stoffskifte ved å styre produksjon av viktige hormoner.

I tidsskiftet Nature (Ichimura et al. Nature, 2012, vol. 483, s. 350-4) er det vist til at GPR120 må aktiveres for å fungere optimalt, og at GPR120 virker på samme måte hos mus og hos menneske.

Ny behandlingsmåte for diabetes

De negative konsekvensene av defekt eller ikke-aktivert GPR120 er mange; dårlig regulering av blodsukkernivået, feil i fettstoffskiftet, økt lavgradsbetennelse, økt risiko for fettlever og diabetes.

Forskning viser at de marine fettsyrene EPA og DHA stimulerer aktiveringen av GPR120, men kun om de blir tilført i bakre deler av tarmen og i tykktarmen.

En mulig behandlingsmåte for diabetes kan derfor være «målrettet avlevering» av de marine fettsyrene i tarmens bakre del. Det er her en av de mest spennende effektene av Calanusoljen trår til – det er nemlig sannsynlig at de særdeles viktige fettsyrene blir ”avlevert” nettopp der.