Av: Barbra Noodt, Dr.philos i forskningsledelsen ved Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken på Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo

Andre bakterier produserer stoffer som andre organismer trenger. Mennesker har siden oldtiden utnyttet bakterier til å lage surmelk, jogurt, ost og eddik. Infeksjonssykdommer alltid har vært en viktig utfordring innen medisin, og antibiotika et viktig redskap. Og nå begynner man å forstå at bakterier er en viktig del av alle mennesker og dyr, som påvirker helsen på flere måter. Siden andre halvdel av forrige århundre har livsstilssykdommer overtatt som viktigste årsak for sykdom og tidlig død i samfunn med en vestlig levemåte. Tross mye forskning forstår vi fortsatt ikke hva som har ført til den store økningen i forekomst. Det viser seg nå at forklaringen kan ligge i tarmen.

På en forskningskonferanse som nylig ble avholdt i Oslo universitetssykehus, var hovedtemaet bakteriene i tarmen og kronisk betennelse i kroppen, som bindeledd mellom ernæring og en rekke livsstilssykdommer. I tillegg til hjertekarsykdommer, kreft, diabetes og fedme, kan også autoimmune sykdommer, revmatisk sykdom, hiv, alzheimer og schizofreni tenkes å bli påvirket av tarmfloraen.

Johannes Hov leder en forskningsgruppe som studerer bakteriene i tarmen og ga en god oversikt over dagens kunnskap. Moderne gensekvenseringsteknologi og bioinformatikk gjør det nå mulig å studere tarmfloraen og gruppen har etablert de nødvendige analysemetodene. Gruppen jobber med å karakterisere og sammenligne tarmfloraen i ulike sykdomsgrupper. I tillegg er planen å følge enkeltpersonene over tid, samt måle effekten av tiltak. Hov forklarer at bakteriene er en viktig del av menneskers kroppsoverflater, både huden utenpå, og magetarmkanalen inni. I tarmen finnes 100 billioner bakterier som til sammen veier to kilo og inneholder tre millioner forskjellige gener. Disse samspiller med kroppen på ulike måter. Barnet har før fødselen ingen bakterier og utvikler tarmfloraen i løpet av de første tyve leveårene. ”Friske voksne har en nokså stabil sammensetningen av tarmfloraen, men sammensetningen varierer i stor grad mellom individer”, sier Hov. Bildet, som viser fordelingen av ulike typer bakterier i 117 personer, minner om et psykedelisk maleri. Hov forklarer at tarmfloraen som barnet utvikler, påvirkes av genetiske faktorer, av mors bakterieflora, og utover i livet av kosthold, infeksjoner, antibiotikakurer, partnerbytte eller hormonendringer.

Bakteriesammensetningen på huden utgjør et individuelt avtrykk som gjør at man kan identifisere enkeltmennesker - kanskje fremtidens metode for politiet? Hov forteller at man kan skille bakteriefloraen mellom fingertuppene til ulike personer, og at denne finnes igjen på pc-tastaturet som personene bruker. I museforsøk har man klart å overføre tarmsykdom mellom dyr ved å overføre tarmbakterier. På samme måte har man klart å avle fete mus. Virkelig tankevekkende er forsøk som viser at tarmfloraen påvirker adferden til mus: Dyr som fikk overført tarmfloraen fra en annen type mus, brukte 60 istedenfor 20 sekunder på å hoppe ned fra en kasse.

Dermed er spørsmålet hvordan man ved sykdom kan endre tarmfloraen i riktig retning. Både endret kosthold, medikamenter eller overføring av tarmflora er mulige tilnærminger. Forsker Marius Trøseid er i ferd med å etablere kliniske studier om sammenhengen mellom kosthold og hjertekarsykdom, og om HIV kan påvirkes ved å behandle tarmfloraen: ”Målet vårt er å utvikle nye behandlingsformer for våre pasienter, basert på manipulasjon av tarmfloraen. Vi ønsker å etablere ”tarmfloraterapi” og ”tarmfloradiagnostikk” som en del av persontilpasset medisin.”