Lufta vi puster i inneholder omlag én million bakterier per kubikkmeter, og gjennom maten vi spiser får vi hele tiden i oss store mengder bakterier.

Tor Erling Lea, professer ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Foto: Elin Judit Straumsvåg

Jordsmonnet har et bakteriemangfold som langt overskrider det vi har i vår egen tarm. Ett gram jord kan inneholde mer enn 100 millioner bakterier. Det er derfor viktig å være klar over at de aller fleste bakterier er harmløse, og at de faktisk kan være gunstige for helsa. Spesielt viktig er antagelig tarmfloraen. Det er ti ganger flere bakterier enn celler i kroppen vår, og de har mange viktige funksjoner. Sammensetningen av tarmfloraen er like karakteristisk for hvert enkelt menneske som et fingeravtrykk.

Kosthold påvirker tarmfloraen

Vi vet at vestlig livsstil og kosthold påvirker sammensetningen av tarmens bakteriesamfunn. Vi vet også at pasienter med typiske livsstilssykdommer som allergier, hjertekarsykdom, autoimmune sykdommer, inflammatorisk tarmsykdom samt fedme og type 2 diabetes, har redusert bakteriemangfold i tarmen. Kunnskap om hvordan maten påvirker tarmfloraens sammensetning er viktig for å kunne forebygge utvikling av disse sykdommene.

En rekke studier tyder på at kontakt med natur og et variert «grønt» miljø er forbundet med langtids helseeffekter i form av lavere dødelighet, mindre hjertekarsykdom og færre psykiske lidelser. Disse funnene har stort sett vært forklart med psykologiske mekanismer. Det er imidlertid en økende erkjennelse av at forekomsten av livsstilssykdommer i Vesten også henger sammen med mindre kontakt med naturen, med dyr, jord, vann, skog og planter, alle med sine bakteriesamfunn.

Miljøbakterier viktig for helsa

Parallelt med økningen av livsstilssykdommer har det vært en tilsvarende nedgang i artsmangfoldet i verden. Dermed reduseres også mangfoldet av mikroorganismer i miljøet rundt oss. Dette har redusert vår naturlige eksponering for miljøbakterier slik at kroppens immunsystem i økende grad reagerer uhensiktsmessig på ufarlige forbindelser i maten og miljøet (allergier) og vår egen tarmflora (inflammatoriske tarmsykdom).

Forskning ved NMBU tyder på at bestemte miljøbakterier har evne til å påvirke immunsystemets reaksjonsmønster, og studier av mus som lever i et naturlig miljø med jord og variert vegetasjon viser endringer i tarmfloraen og tarmens infeksjonsforsvar som kan være viktig for helsa. Mye tyder altså på at menneskets kontakt med naturen og mikroorganismene i oss og rundt oss er helt essensielt for god helse og å hindre sykdomsutvikling.