– Alle har mer eller mindre enkelte pustestopp om natten, men søvnapné kjennetegnes av hyppige pustestopp, og ofte en høylytt snorking, forteller Keyvan Keshtkar, instruktørtannlege ved UIO.

Det som skjer med personer som har søvnapné er at pusten hemmes under søvn. Noe stenger av for luftveiene, og det oppstår dermed pustepauser. Hyppighet og varighet av anfallene kan variere fra person til person.

Når pustestoppen varer over ti sekunder, og det skjer mer enn fem ganger i timen, kan det være skadelig.

– Det kan da dreie som obstruktiv søvnapné forklarer Keshtkar. Apne kommer fra gresk og betyr ”ingen luft”, obstruktiv betyr hindring.

Obstruktiv søvnapné

Pasienter som lider av denne sykdommen får ikke den dype søvnen de trenger for å restituere kroppen. Anstrengt pusting som høylytt snorking, fører ofte til oppvåkninger og dårlig søvnkvalitet. Lange og mange pustestopp gjør at oksygenmengden i blodet synker. Dette forårsaker at blodtrykket og stresshormonene i kroppen øker, fordi hjertet må jobbe hardere. Pasienter som lider av obstruktiv søvnapné blir derfor ikke uthvilte.

De vanligste symptomene er snorking, unormal trøtthet om dagen, hodepine om morgenen, observerte pustestopp om natten, stadige oppvåkninger, hyppige toalettbesøk, konsentrasjonsvansker, læringsproblemer, irritabilitet, redusert seksuell lyst/evne og vektproblemer.

Hvem får det, og hvorfor?

Forekomsten er økende med alder samtidig som det er flere menn enn kvinner som er rammet av dette. Overvektige rammes lettere av søvnapne, spesielt de med BMI over 30 er mest utsatte.  Overvekt er en betydelig risikofaktor for å utvikle søvnapné.

– Dette kan ha sammenheng med at det samles fettvev rundt nakken og øvre del av luftveien som gjør det vanskelig for luften å passere, forteller Keshktar.  Hele 40 prosent av alle som veier for mye risikerer å rammes av søvnapné, og av alle med denne lidelsen er cirka 75 prosent overvektige. Også mennesker med diabetes type 2 representerer en stor risikogruppe. Lange og hyppige pustestopp gjør at oksygenmetningen synker i blodet, og hjertet må arbeide hardere. Dette gjør at blodtrykket og stresshormoner øker. Hvis ikke søvnapné behandles, kan det på sikt føre til sykdommer som høyt blodtrykk, hjertesykdommer, hjerneslag, og diabetes. 83 prosent av personer med søvnapné har høyt blodtrykk og 53 prosent av personer med type 2 diabetes har søvnapné.

Egenbehandling

Det er mye du selv kan gjøre for å forbedre snorking og søvnapné. Man kan forbygge med mosjon, gå ned i vekt, begrense alkoholinntaket, slutte å røyke, sove på ryggen, god søvnhygiene, og riktig sovevaner. Vektreduksjon gir ofte gode resultater når overflødig fett forsvinner fra luftveipassasjen, og frigjør mer plass til luften som skal passere. CPAP er en forkortelse som på norsk står for kontinuerlig positiv luftveistrykk. Det er en maske som holder luftveiene åpne og forhindrer pustestopp. Denne metoden gir ofte en rask forbedring av søvn og livskvalitet.

Ved snorkeproblemer eller mild til moderat søvnapné, anbefaler Keshktar søvnapnéskinne. Det er en bittskinne som tilpasses av tannlegen etter henvisning fra legen. Bøylen drar frem underkjeven og forhindrer dermed at tungen og den myke ganen tetter luftveiene.