I Norge er det 500 - 600 000 personer som har problemer med søvnen. Bare en brøkdel blir utredet og får relevant behandling. De kommer til legen og vet bare at de er konstant trøtte uavhengig av hvor mye de sover, samtidig kan kanskje ikke legene som behandler dem så mye om søvnproblemer.

Pustestansene

Det finnes to typer søvnapné. Obstruktiv søvnapné (OSA) er den vanligste og rammer en av seks voksne personer i Norge. Personer med OSA er vanligvis snorkere. Snorkelyden fremkalles som  følge av vibrasjoner i svelgets bløtvev. Når bløtvevet stenger helt for luftpassasjen videre ned til lungene, inntreffer pustestopp selv om personen gjør aktive forsøk på å puste. Hvert pustestopp kan vare lenger enn et minutt og reduserer oksygennivået i blodet.

Mange pasienter kan våkne av pustestopp og kan ofte hive etter pusten i oppvåkningsfasen. De er ofte like trøtte og utmattet på dagtid som når de legger seg. OSA finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men er vanligere hos overvektige, menn, røykere, eldre og hos personer med hjerte-karsykdommer, lavt stoffskifte og diabetes type 2. Hos barn er årsaken ofte store mandler.

Sentral søvnapné (CSA) er langt sjeldnere. Da får personen pustestans uten å gjøre forsøk på å trekke pusten. Årsaken sitter vanligvis i den delen av sentralnervesystemet som regulerer pusterytmen.

Hvordan stille diagnosen?

Diagnosen søvnapné stilles etter måling av pustemønsteret om natten. Pasienten får tilkoblet et måleutstyr som de sover med hele natten og resultatene blir avlest av søvnlegen.

CPAP-maskinen

Den vanligste behandlingen mot søvnapné er å bruke en pustemaskin (CPAP) om natten. Pustemaskinen bidrar til å holde luftveiene åpne. Denne behandlingen er effektiv for de fleste og reduserer risikoen betraktelig for hjerneslag, hjertesvikt og diabetes 2.

Skappasientene

Mange pustemaskiner ender opp i klesskapet. Det er det flere årsaker til. Noen opplever å få en pustemaskin uten fuktekammer, da gir maskinen bare tørr trykkluft, noe som mange føler et stort ubehag ved. Andre slutter å bruke maskinen fordi selve ansiktsmasken er for dårlig tilpasset.

Hva kan Søvnforeningen gjøre?

- Vi kan godt bli litt vanskeligere pasienter og kreve bedre oppfølging. Vi kan mase på politiske beslutningstagere og vi kan henge ut verstingene blant sykehusene. Målet vårt er at fastlegene spør pasientene om søvn og søvnkvalitet. Ventelistene for en søvnutredning for søvnapné skal ikke være mer enn tre uker. Når diagnosen er stilt skal tilpasning av CPAP og maske skje umiddelbart etterpå. Hver pasient skal til kontroll minst annethvert år, og vi mener også at slange- og maskeskift, samt tilbud om å prøve nye modeller, skal skje hvert år uten at vi trenger å mase.

- Det er nemlig vi som vet hvor masken trykker, sier Pål Stensaas, leder i Søvnforeningen.