Av Bjørn Bjorvatn, leder, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland universitetssjukehus Professor, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Søvnspesialist, Bergen søvnsenter

Flere undersøkelser peker på at minst 10 prosent av alle voksne plages av langvarige søvnvansker. Tall fra Reseptregisteret viser at rundt 410 000 nordmenn henter årlig ut en resept på sovemedisin, noe som understreker hvor mange som plages.

Søvnsykdommer deles inn i seks diagnosegrupper, hvorav insomni og søvnapne regnes for å være de hyppigste. Insomni kjennetegnes av innsovningsproblemer og/eller nattlige oppvåkninger, mens søvnapné kjennetegnes av pustestopp under søvn. Begge lidelser gir tretthet og vansker med å fungere normalt neste dag. Langvarige søvnproblemer er forbundet med økt risiko for å utvikle psykiske lidelser, hukommelsesproblemer, mestringsproblemer og økt bruk av helsetjenester. Forskning viser også at insomni og søvnapné er sterke risikofaktorer for økt sykefravær og uføretrygd. Det er derfor viktig å hjelpe personer som sliter med søvnen. Jeg vil her beskrive hva som kjennetegner disse søvnsykdommene, og hvilken behandling som anbefales.

Insomni

Personer med insomni sliter med innsovningsvansker, urolig nattesøvn eller tidlig morgenoppvåkning. For å få diagnosen er det nødvendig at søvnproblemene har konsekvenser om dagen. Det er ikke nok å sove lite for å få diagnosen. Kort søvnlengde, men normal dagfunksjon, betyr at du er en kortsover. Diagnosen baserer seg på pasientens egen opplevelse av hvordan dagen og natten forløper.

Ved søvnapné er luftstrømmen til lungene redusert med minst det halve gjentatte ganger i løpet av søvnperioden. Alvorlighetsgraden bestemmes av antall pustestopp per time.

Ved kronisk insomni anbefales en spesiell form for kognitiv atferdsterapi. Slik behandling har effekt hos de aller fleste. Behandlingen går blant annet ut på å begrense tiden i sengen til den tiden du faktisk sover, unngå å ligge lenge våken i sengen, og å følge en fastlagt døgnrytme. Det er dessverre få behandlere som tilbyr denne typen terapi. En norsk undersøkelse viste at blant pasienter som brukte sovemedisiner var det under 10 prosent som hadde blitt tilbudt slik behandling. I en randomisert kontrollert undersøkelse har en norsk selvhjelpsbok (Bedre Søvn, utgitt av Fagbokforlaget), som beskriver slik behandling, vist seg å være langt mer effektiv sammenliknet med søvnhygieneråd. Boken reduserte også antallet som brukte sovemedisiner. I tillegg tilbys kognitiv atferdsterapi for insomni over nettet (www.somnify.no), og flere internettbaserte programmer er under utforskning.

Søvnapné

Kjennetegn ved søvnapné er høylytt snorking, pustestopp under søvn og tretthet om dagen. Ofte er det sengepartneren som er plaget om natten. Ved mistanke om søvnapné, bør dette tas opp med fastlegen. I motsetning til insomni kan ikke diagnosen stilles uten en objektiv registrering av pustingen under søvn. Personen må derfor gjennom avansert nattlig registrering. Ved søvnapné er luftstrømmen til lungene redusert med minst det halve gjentatte ganger i løpet av søvnperioden. Alvorlighetsgraden bestemmes av antall pustestopp per time. Søvnapné er koblet til høyt blodtrykk, hjertekarsykdommer, diabetes og økt dødelighet. Det er også forhøyet risiko for trafikkulykker.

Ved overvekt er vektreduksjon veldig viktig og effektivt i behandlingen av søvnapné. Ofte må imidlertid tilleggsbehandling gis. Førstevalget i dag er maskebehandling (CPAP, kontinuerlig positivt luftveistrykk). Effekten er veldig god, men noen pasienter synes det er vanskelig å sove med en slik maske. Alternative behandlingsformer er apnéskinne (spesialtilpasset tannskinne) og operative inngrep i nese/svelg.