Av Bjørn Bjorvatn, leder i Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland universitetssjukehus

En ting er sikkert, søvnbehovet er individuelt. Det betyr at du ikke kan vurdere din egen søvn kun ut fra hvor mange timer du sover. Søvnkvaliteten, det vil si mengden av den dype søvnen, er vel så viktig som antall timer. Hovedregelen er at hvis du er uthvilt om dagen, har du fått nok søvn. Noen klarer seg med færre enn seks timer, mens andre må ha mer enn ni timer for å fungere normalt. Vi mennesker er forskjellige, både når det gjelder høyde, vekt, utseende, og også når det gjelder behovet for søvn.

Blant voksne er gjennomsnittlig søvnlengde mellom syv og syv og en halv time, og de aller fleste sover mellom seks og ni timer. Men det finnes kortsovere og langsovere. Hvis du er uthvilt etter få timer med søvn, har du ingen søvnlidelse, men er en kortsover. Mange misunner kortsoverne. Hvem ønsker ikke å klare seg med få timer søvn? De fleste sliter med «tidsklemma», og mer tid blir sett på som luksus. Å være langsover er langt mindre attraktivt.

Redusert søvnlengde

Studier peker på at søvnlengden i mange land, inkludert Norge, har blitt redusert de siste tiårene. Det er mange mulige forklaringer. Samfunnet er tilpasset 24-timers aktivitet. Flere jobber nattarbeid. Ofte stenger ikke barer eller diskoteker før i fire-fem-tiden. Internett, mobil, dataspill og tv gjør det fristende å være oppe til langt på natt.

Likevel begynner mange på jobb til samme tid som før – tidlig om morgenen. For mange er koffeinholdige produkter nødvendige for å fungere. Studier gjort i laboratorier viser at reaksjonsevnen forverres av for lite søvn. Det blir verre og verre jo færre timer med søvn. Faktisk viser forskning at selv ved syv timer søvn er reaksjonstiden dårligere enn ved åtte timer. Det finnes også sammenlikninger med alkohol. Reaksjonstiden etter 24-timers våkenhet tilsvarer reaksjonstiden ved en promille på 1,0. Og 18 timer med våkenhet tilsvarer en promille på 0,5!

Hukommelsen påvirkes også av søvn. Forskning viser at søvn både før og etter læring er viktig. Det betyr at hvis du skal tilegne deg kunnskap bør du sove godt natten før, men også natten etter at du har tilegnet deg kunnskapen. Det du har lært gjennom dagen lagres i minnet mens du sover.

Helseeffekter

Det er økende fokus på konsekvensene av langvarig lite søvn. En rekke studier viser at for lite søvn er koblet til økt risiko for psykiske lidelser, overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdommer, og også økt dødelighet. I tillegg øker risikoen for trafikkulykker. Slike funn understreker betydningen av nok søvn for god helse.

Mange velger vekk søvnen fordi de har så mye å gjøre. Spørsmålet er om de får gjort mer hvis de sover én time mindre hver natt. Kreativiteten og yteevnen går ned ved søvnmangel. Man får gjort mer hvis man er uthvilt og har sovet godt. Det er vanskelig å prestere hvis ikke hjernen fungerer. God søvn vil også forhindre at man blir syk. Det er derfor viktig å advare mot å velge vekk søvnen. Passer du på å få nok søvn?

Bjørn Bjorvatn:

  • Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland universitetssjukehus.
  • Professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.
  • Søvnspesialist ved Bergen søvnsenter.
  • Forfatter av selvhjelpsboken «Bedre Søvn», utgitt på Fagbokforlaget.