Den vanligste søvnlidelsen er insomni som er preget av nattlige oppvåkninger og ufullstendig søvn. Mange av de tradisjonelle, reseptbelagte legemidlene som skrives ut av leger kan både være vanedannend og gi bivirkninger, og løser sjelden problemet på sikt.
Den best dokumenterte behandlingen er kognitiv atferdsbehandling for insomni uten medikamenter. Et alternativ er å bruke naturlige og helt ufarlige legemidler som fås på apoteket uten resept isteden, men dokumentasjonen er mangelfull.
– Alle de sovemedisinene som faller innenfor Gaba A-reseptormidler kan gi avhengighet ved regelmessig og langvarig bruk. Disse medisinene har også en angstdempende effekt, og etter lengre tids bruk blir kroppen vant til dem. Hvis man bråstopper å bruke disse medisinene mister man ihvertfall søvnen. Derfor er det lett for pasientene å få et inntrykk av at denne typen medisiner virker veldig godt, men det som egentlig skjer er at de får en avvenningsreaksjon, sier Fred Holsten som er spesialist i psykiatri og søvnspesialist.
Det som brukes mest er små doser av sederende antidepressiver, de er ikke avhengighetsskapende, relativt ufarlige og kan virke ganske gunstig ved søvnmangel som skyldes depresjoner, men kan gi urolige bein og vektøkning. De antipsykotiske legemidlene er ikke vanedannende, men kan gi bivirkninger for eksempel i form av skjelving, økt vekt og appetittøkning. Vi fraråder bruken av disse med mindre pasientene har indikasjoner på bipolar lidelse eller en psykose. Antihistaminer er også en gruppe som har blitt mye brukt fordi de ikke gir avhengighet, men disse gir også bivirkninger. Den verste bivirkningen er nok at virkningen sitter i langt utover dagen, så pasientene går konstant trøtte.
Plantebaserte legemidler
– Det finnes også ikke-reseptbelagte, ikke-vanedannende, naturlige legemidler. Effekten av disse er lite dokumentert gjennom forskning, men de skal ikke undervurderes. Dersom pasientene mine ønsker å prøve naturlige legemidler pleier jeg å si at de bør prøve for å se om de virker. De fleste av disse midlene er helt ufarlige og helt uten bivirkninger. Hos noen vil slike medisiner virke bare på grunn av placeboeffekten også, men det gjelder jo for alle legemidler, sier Holsten.
Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket som også sitter i den europeiske legemiddelmyndigheten (EMA) sin Committee on Herbal Medicinal Products (HMPC) uttalte til Dagens Medisin om de reseptfrie plantemidlene at:
– Et plantebasert legemiddel kan være et alternativ som leger kan anbefale pasienter, fremfor å forskrive vanedannende sovemidler eller beroligende medikamenter.
– Plantebaserte legemidler er ikke testet for interaksjoner i samme grad som andre legemidler, så her er kunnskapen begrenset. Generelt ved alle plantebaserte legemidler og kosttilskudd, bør pasienter ta opp spørsmål om bruk med legen sin, understreker Madsen.
– Slike legemidler er ikke strengt vitenskapelig dokumentert, og godkjenning av et slikt legemiddel er basert på langvarig bruk i mer enn 30 år, hvorav 15 år i Europa. En godkjenning er basert på plausibilitet, som betyr at det ut fra erfaring, tyder på at virkestoffet har effekt, forteller Madsen.
Seks ulike måter å sove dårlig på
– Det som kompliserer behandlingen av pasienter med søvnproblemer er at det finnes seks ulike måter å sove dårlig på. En av dem er insomni, eller rett og slett dårlig søvn. Ungdommer kan ha forsinket søvnfase som er et helt annet problem, andre kan ha «restless legs». En fjerde gruppe er pustestopp på natten. De blir veldig trøtte på dagtid. I tillegg kommer de som er preget av ekstrem søvnighet, og de som har parasomnier som for eksempel er å gå i søvne. Alle disse pasientene trenger ulik behandling, så det å sove dårlig er ikke én enkelt lidelse, men det kan komme av mye forskjellig. Det betyr at før man tar stilling til søvnbehandling må man vite hvilken søvnlidelse det dreier seg om. Det gjør søvnbehandling ganske spennende, sier Holsten til slutt.
Av Tom Backe, [email protected]