Rundt 16 prosent av befolkningen er estimert til å ha søvnapné, som vil si at du opplever episoder med gjentatte pustestopp gjennom natten. Flesteparten av disse er udiagnostisert.

Hvem kan rammes av søvnapné?

- Søvnapné har lenge vært koblet til overvektige menn på 50-60 år som snorker mye. De siste årene har sykdommen imidlertid blitt mer kjent, og vi får nå flere henvendelser fra yngre menn, og dessuten fra kvinner, ofte i overgangsalderen, sier Guttorm Bruskeland, fysiolog og leder av Søvnklinikken Aleris i Oslo.

Aleris utreder hvert år rundt 2000 pasienter for søvnapné.

- Noen har forhøyet risiko for å få søvnapné på grunn av fysiske hindringer i luftveiene, såkalt obstruktiv søvnapné. Dette kan være store mandler, tranghet i nesen, svelg eller luftveier. Liten hake, smal nese og bred hals og nakke kan være tegn på slike fysiske hindre som ofte er arvelige. I tillegg vil livsstilsfaktorer som røyking, snus og alkohol kunne påvirke sykdommen.

Utredning for søvnapné

- Etter en søvnundersøkelse hvor vi måler hvordan pasienten puster blir pasientene undersøkt av en øre-nese-hals-spesialist som ser på anatomien i munn og svelg. I de tilfellene der det blir påvist søvnapné får pasientene tilbud om å prøve et CPAP-apparat, forklarer Bruskeland. Dette er et apparat som blåser luft inn, fortrinnsvis i nesen, og skaper et overtrykk slik at svelget holdes åpent gjennom natten. Apparatet registrerer også pusten og eventuelle pustestopp.

Gir ulike symptomer

Menn beskriver ofte plager som munntørrhet, hodepine og trøtthet, mens sykdomsbildet gjerne ser litt annerledes ut hos kvinner.
- Mange tror de har god søvnkvalitet, men forteller at de våkner etter noen timers søvn, og har problemer med å sovne igjen, forklarer Bruskeland.
I følge søvneksperten gjør dette at mange kvinner går unødvendig lenge med plager som er enkle å behandle. Går du ubehandlet med sykdommen over lang tid, kan det i verste fall bli alvorlig.

Disponerer for sykdom

- Vi vet at pasienter med søvnapné har en økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. I tillegg er de mer disponert for diabetes type 2, sier Bruskeland, og legger til at dette fremfor alt er en sykdom som gir redusert livskvalitet for dem som er rammet.
- De kommer aldri inn i dyp søvn, men er konstant slitne og ukonsentrerte. Dette vil igjen påvirke immunforsvaret slik at de lettere kan bli syke.
Kjenner du igjen flere av symptomene i oversikten nederst i artikkelen, er søvnekspertens klare anbefaling: - Ta en undersøkelse! Det er både enkelt og smertefritt, og kan endre mye.

Urolige netter

Jarle Strand (70) synes alltid han har hatt et godt sovehjerte, selv om kona har klaget over at han snorker. Men for et par år siden skjedde det noe.

-Jeg begynte å våkne brått flere ganger i løpet av natten med en følelse av at jeg ikke fikk puste. Dette skjedde minst et par ganger i uken. Da det ikke ga seg gikk jeg til legen, sier Jarle, som ble engstelig for at det var noe med hjertet.
Fastlegen henviste ham til Søvnsenteret på Aleris sykehus i Tromsø. Der fikk han med seg en søvnmaske som han skulle prøve ut én natt. Masken skulle registrere eventuelle pustestopp.

- Den viste at jeg hadde rundt 13 pustestopp per time mens jeg sov, sier Strand, som dermed fikk påvist søvnapné.

Mindre søvnbehov

Strand ble anbefalt å bruke et såkalt CPAP-apparat som sørger for jevn og god lufttilførsel, og som også registrerer pustestopp. Etter å ha brukt dette hver natt i to år er mye forandret.

- Det at jeg begynte med pustemasken har betydd enormt mye både for meg og for familien.
Nå har jeg mindre søvnbehov, jeg gjesper ikke så mye på dagtid og tryggheten ved å legge seg til å sove er betydelig bedre.

 

Symptomer på søvnapne

På natten:

◦Snorking

◦Pustestopp om natten

◦Stadige oppvåkninger og hyppige toalettbesøk på natten

◦Svettetokter

På dagtid:

 ◦Unormal tretthet

◦Hodepine

◦Nedsatt konsentrasjon

◦Dårlig hukommelse

Øvrige symptomer

◦Redusert seksuell lyst/evne

◦Vektproblemer

 (Kilde: Søvnklinikken/Aleris)