Av Ståle Pallesen, professor, dr. psychol., Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen og Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland Universitetssykehus.

En antar at omtrent 10-15 prosent av befolkningen lider av insomni, og mange betrakter derfor dette som en folkesykdom. Insomni leder til redusert fungering på dagtid, for eksempel i form av svekket hukommelse, tretthet og dårlig humør. Insomni utvikles ofte ved ulike belastninger som for eksempel konflikter på jobb, skilsmisse, dødsfall i familien, og så videre.

Ond sirkel

Personlig sårbarhet i form av bekymringstendens og tilbøyelighet til lett å bli aktivert gjør at noen i større grad enn andre utvikler insomni. Forstyrrelsen utvikles altså i et samspill mellom belastninger og personlig sårbarhet. For en del vil insomnien forsvinne av seg selv når den utløsende belastningen avtar. Men for andre blir insomnien kronisk. Ofte skyldes dette opprettholdende faktorer. Eksempler på dette er at personen over tid assosierer seng eller soverom med uro, frustrasjon, aktivering og bekymring. Soverommet eller sengen utløser da ikke lengre en naturlig avslappende respons. Andre typer opprettholdende faktorer er uhensiktsmessige mestringsstrategier, som sterkt å øke tiden en oppholder seg i sengen. Dette vil nødvendigvis øke tiden man er våken i sengen, som igjen svekker assosiasjonen mellom seng og søvn. På denne måten kommer man lett inn i en ond sirkel. Mange begynner også å tenke mye på søvnen sin på dagtid og får et krampaktig forhold til det å sove og utvikler sterk prestasjonsangst.

Døgnrytmeforstyrrelser

En annen hovedklasse søvnsykdommer er døgnrytmeforstyrrelser. Her finnes flere undertyper. Felles for alle er at det er et misforhold mellom personens indre døgnrytme (som styrer når vi er tilbøyelig til å sove og være våken) og de krav omverden stiller. En type er forsinket søvnfasesyndom som forekommer hyppigst hos unge. Her er man biologisk innstilt på å sove og stå opp på et mye senere tidspunkt enn ønskelig. I ekstreme tilfeller vil personen nærmest være innstilt på å leve etter amerikansk tid. Dette må skilles fra det å være et utpreget B-menneske fordi disse klarer å justere sin egen indre døgnrytme når det er påkrevd. De med forsinket søvnfasesyndrom vil imidlertid ikke klare å justere døgnrymten sin, og vil ofte ha store vansker med å sovne om kvelden, samt store vansker med å våkne og stå opp til et passende tidspunkt om morgenen. Dette gir ofte store utfordringer i forbindelse med skolegang og yrkesliv. Eksempler på andre døgnytmeforstyrrelser er jet-lag og skiftarbeidslidelse.

Pustestopp under søvn

En tredje klasse for søvnsykdom gir forstyrrelser i pusten under søvn (søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser). Den vanligste formen er obstruktiv søvnapné. Her oppstår det mange fullstendige eller delvise pustestopp under søvn. Disse skaper små oppvåkninger i hjernen og gjør at søvnen gir dårligere restitusjon enn ellers. Personer med søvnapné vil ofte ha svekket fungering på dagtid. Typiske symptomer er snorking og observerte (av partner) pustetopp.

Parasomnier og hypersomnier

Parasomnier utgjør en fjerde hovedklasse søvnsykdommer. Her oppstår det aktivering i deler av nervesystemet i tilknytning til søvn. Søvngjengeri og nattskrekksanfall er eksempler på parasomnier som oppstår under dyp søvn. Deler av hjernen blir da aktivert og personen vil forlate sengen eller sette seg opp i sengen og skrike og fremstå som redd og forvirret. Gjennom puberteten minskes mengden dyp søvn og de fleste «vokser» derfor dette av seg i pubertetstiden. En annen vanlig parasomni er marerittslidelse, som inntreffer under REM-søvn og som innebærer drømmer med ulike former ubehagelig innhold.

Hypersomnier er en femte hovedklasse søvnsykdommer. Disse er kjennetegnet av påfallende høy dagtidssøvnighet. Den mest kjente, dog sjeldne formen, er narkolepsi, der hjerneceller som styrer ulike «våkenhetssystemer» i hjernen gradvis blir ødelagt. Hypersomnier kan også være selvpåførte og en form innebærer at personen kronisk nedprioriterer søvnen slik at denne får en for kort lengde til å opprettholde normal dagtidsfungering.

Bevegelseslidelser

Den sjette hovedklassen søvnsykdommer er søvnrelaterte bevegelseslidelser. Disse er kjennetegnet av gjentatte stereotype bevegelser i tilknytning til søvnen eller av spesielle sanseinntrykk som skaper motorisk uro. «Urolige bein» er den mest vanlige formen og innebærer ubehagelige krypende, stikkende fornemmelser i bena, typisk om kvelden når en legger seg eller sitter i ro. Ved å gå, strekke eller massere beina oppnås midlertidig symptomlette. Symptomene kan være alt fra lette og trivielle til ekstremt plagsomme.