- Før måtte vi spørre pasientene om de hadde sovet godt eller dårlig, men med denne metoden fikk vi veldig subjektive svar. Ofte var det dagsformen som formet svarene. Hvis pasientene følte seg bra og var glade og fornøyde, så oppga de gjerne at de hadde sovet godt, men hvis de for eksempel var litt deprimerte kunne de oppgi at de hadde sovet dårlig, sier Per Egil Hesla som er nevrolog ved søvnavdelingen til Colloseumklinikken medisinske senter.

Etter hvert fikk nevrologene mulighet til å måle søvnen med en metode som heter polysomnografi. Dette er en metode hvor pasienten får elektroder festet i hodet og
kobles til et apparat.

- Da fikk vi frem en kurve som gir masse informasjon om hva som skjer under søvnen som blant annet surstoffopptaket, om du snorker, om du puster eller har pustestans, hvordan hjertet slår, muskelbevegelser, og om du ligger på ryggen eller på siden. Med andre ord får vi et ganske fullstendig bilde av søvnkvaliteten og hva som skjer med deg om natten mens du sover, fortsetter Hesla.

Noen ulemper

Polysomnografi gir et godt bilde av pasientenes søvnmønster, men noen av ulempene er knyttet til at pasientene må oppsøke et søvnsenter for å få foretatt de nødvendige målingene.

- Når de ligger blir de i tillegg også over-våket av en tekniker via video for å fange opp andre søvnforstyrrelser. Pasientene påvirkes av at de kommer til en ukjent seng på et ukjent sted og blir koblet opp til et apparat. Noen blir kanskje også litt engstelige for å gjøre noe galt slik at ledningene faller av. Alle disse faktorene gjør at de ofte får det vi kaller en «first night-effekt», og da kan det være at pasientene ikke sover akkurat som de ville ha gjort hjemme hos seg selv, og dette påvirker målingene.

En søvnklokke

Utviklingen har gått fremover også når det kommer til å måle søvnkvalitet. Det nyeste er en søvnklokke som ser ut som et armbåndsur og er full av nanoteknologi.

- Dette er en fantastisk innretning som blant annet registrerer ulike lyslengder og finner ut om du er ute hvis hvitt lys blir registrert, eller inne hvis lyset som registreres er gulere. Klokka registrerer også alle bevegelser, ikke bare om natten, men døgnkontinuerlig over en periode på for eksempel syv døgn. Ved hjelp av et sinnrikt dataprogram blir alle dataene for hele perioden analysert og presentert i form av en kurve som viser når du er våken, når du trener, når du er utendørs, når du er inne, når du slår av lyset, når du sovner, når du våkner og enda en del ting til. På denne måten får vi en veldig god oversikt over en hel ukes aktivitet, tilføyer han.

Sammenligninger mellom resultatene fra klokka og fra polysomnografiapparatet viser at det ofte er mer enn 90 prosent samsvar.

- Klokka klarer ikke å skille drømmesøvn fra dyp søvn, men ofte er ikke akkurat det så viktig. For mange av pasientene har forsinket søvnfase og får ikke sovnet før langt på natt, da sover de naturligvis lenger på dagen. Med denne klokka har vi fått en veldig fin mulighet til å kartlegge nettopp slike rytmeforstyrrelser, sier han.

- Nå har vi et instrument som kartlegger om du sover for lite, for mye, sover til feil tid eller våkner mye om natten, sier nevrologen, og tilføyer til slutt:

- Så istedenfor å synse får vi nå en skikkelig diagnose som vi kan gi en målrettet behandling, og da unngår vi behandling som går ut på å prøve og feile.