Dersom du har et kronisk søvnproblem, det vil si at du har hatt problemer i mer enn tre til seks måneder, bør du få profesjonell hjelp til å utrede lidelsen. I dag finnes det et hjelpemiddel som kartlegger søvnen over en periode, som kan gi uvurderlig informasjon, forteller nevrolog ved EEG- laboratoriet, Per Egil Hesla.

-  Aktigrafi er en avansert liten datamaskin som måler en rekke parametere. Den ser ut som en liten klokke, og pasienten har denne på seg døgnet rundt i en uke. Når pasienten kommer tilbake får vi en kurve som viser søvnen gjennom hele perioden.

- Da man vi se nøyaktig hva som har skjedd i løpet av denne uka; hvor mye pasienten har sovet og når på døgnet, hvor mye pasienten har vært i fysisk aktivitet, når pasienten har ligget i senga uten å sove, og når pasienten har vært oppe om natten. Vi registrerer også hvor mye bevegelse som har forekommet i løpet av natten; om kroppen har vært veldig urolig.

Bedre diagnostisering

Aktigrafien gir legene mye mer nøyaktig data, og har dermed løst et stort problem, fortsetter Hesla.

-  Tidligere måtte vi bare stole på søvndagboken pasientene ga oss, og den var subjektiv. Det er mange som oppgir at de ikke har sovet under natten, de lyver ikke, men det er ikke alltid hjernen oppfatter at man har sovet. Nå kan vi hente inn objektiv data, det er dermed blitt mye lettere å stille riktig diagnose, og dermed gi korrekt behandling.

- En pasient som eksempelvis sliter med forsinket søvnfasesyndrom skal ikke ha sovetabletter, fordi de ikke virker på denne tilstanden. Vedkommende skal ha melatonin som styrer den biologiske klokka.

Noen søvnlidelser forekommer oftere enn andre, og stort sett kan de deles inn i fire grupper: Hypersomni gjelder de som sover for mye; de sliter med å holde seg våkne på dagtid.

- Så har man den motsatte gruppen som sover for lite, de som føler at de aldri får nok søvn, og denne lidelsen kalles hyposomni. Dette er de to store gruppene. Så har man de som sover til feil tid av døgnet, og de som sliter med stadige oppvåkninger i løpet av natten.

- Det er to viktige prosesser som pågår mens vi sover. Under den dype søvnen utskilles en rekker stoffer kroppen trenger for vedlikehold, som kortisol og en rekke hormoner. I tillegg bearbeider vi alt som er skjedd i løpet av dagen under den dype drømmesøvnen. Utilstrekkelig drømmesøvn vil gå utover de kognitive verdiene som hukommelse og konsentrasjon, i tillegg blir humøret dårligere; man blir irritabel og frustrert.

Farlig med dårlig søvn

Vi kan alle slite med søvnen i kortere perioder. Denne akutte tilstanden går gjerne over av seg selv etter hvert, og er som regel utfarlig. Kronisk søvnmangel, derimot, kan være livstruende.

- Dårlig søvnkvalitet fører til en rekke sykdommer, og det kan være dødelig. Vi ser blant annet en eksplosjon av forekomsten av diabetes type 2 i den norske befolkningen, og søvnapné er en av grunnene til at vi får denne sykdommen. I tillegg kan søvnmangel føre til at man legger på seg, får høyt blodtrykk, høyt kolesterol og hjerteflimmer.

Vi har en annen type livsførsel i dag en vi hadde tidligere, og denne skaper problemer for søvnen vår.

- Vi bruker ikke kroppen vår like mye som vi gjorde før, vi sitter altfor mye, og vi bruker for mye tid på skjermaktivitet. Vi har dessuten fått en masse billig og dårlig mat,  i tilegg er kaffeforbruket i Norge dessuten faretruende høyt. Alt dette ødelegger for nattesøvnen vår. Vi er i det hele tatt en undersovet nasjon, avslutter Hesla.