VIKTIGE KLESKODER 

  1. Kle deg etter hvem du skal møte - kleskoder er avgjørende.
  2. Dersom sjefen går med slips gjør streberen ofte detsamme.
  3. Det er ikke likegyldig hvilke sko eller klokker du bruker i noen miljøer.
  4. Klær kan påvirke et salgsmøte i både positivt og negativt.

Forbrukersosiolog Morten William Knudsen ved Handelshøyskolen BI kan avsløre mye om deg ved kun et raskt blikk. Han har forsket på forbrukeratferd og har gitt ut en bok om forbrukersosiologi.

– Klær er en form for kommunikasjon, ved at de fleste kler seg bevisst ut fra hvilken situasjon de befinner seg i, mener han.

Rolex er harry

Ulike miljøer har forskjellige kleskoder. I konservative miljøer slik som finans finnes det mange koder. Her er spesielt sko og klokker avgjørende.

– Det er ikke likegyldig hvilken klokke du bærer. Du er mest sofistikert hvis du går med Patek Phillippe, et sveitsisk mekaniskurverk. På bunnen fi nner du de med billige japanske klokker, og Rolex er definitivt harry, understreker Knudsen. Menn er i ulik grad bevisst på klær, men forbrukersosiologen mener likevel at dette er noe man bør tenke gjennom i jobbsammenheng fordi det sier noe om hva du ønsker å kommunisere og hvilke signaler du sender ut. Han forteller at det i finansmiljøet er feil å gå med skjorte som har knapper på ermene, og mansjetter er en uskreven regel.

– Har du sko med gummisåler, trår du feil.

Blant finansmenn er det stil og klasse som gjelder, så derfor skal skoene ha lærsåle, fortsetter han.

Mellomledersyndromet

Strebere avsløres raskt, og er ofte et fenomen blant de som er rett under sjefen i hierarkiet. Knudsen forteller at dersom sjefen går med slips, gjør streberen ofte det samme.

– Det er gjerne en hensikt bak et klesvalg, enten om du vil bli sett på som en leder eller om du skal på et jobbintervju og ønsker å fremstå som en seriøs kandidat, sier han. Kleskoder er avgjørende for både kunder og medarbeidere. Knudsen mener at utseendet assosieres med egenskaper.

– En som er velstelt, striglet på håret og har på seg en fin dress, assosierer vi ofte med ordentlig. Vi tillegger automatisk disse menneskene egenskaper som vi ikke har grunnlag for å gi dem, sier Knudsen.

Selv bruker han likhetsrinsippet, som innbærer at vi har en tendens til å like mennesker som er lik oss selv. Når Knudsen skal holde et foredrag for ansatte innen bank- og finans, velger han et formelt antrekk der han kler seg opp. Dersom han er i mer akademiske miljøer, bruker han ikke slips, håret er litt løsere og han har på seg en ikke fullt så streng jakke.

– Jeg matcher de jeg skal møte slik at de skal føle at jeg er en av ”dem”, avslører han. Forbrukersosiologen mener helt klart at klær kan påvirke et salgsmøte i både positiv og negativ retning, ettersom vi raskt tillegger personer egenskaper etter hvordan de fremstår, den klesstilen de har, den klokken de benytter og de skoene de har.