TIPS

Mange som lever med rusavhengighet føler skam når de vurderer å kontakte en rusinstitusjon for å be om hjelp. Dette er helt vanlig og en naturlig reaksjon på et tema som for mange fremdeles er tabu. Snakk med fastlegen din.

Behandling

Med rusbehandling ønsker man at den rusavhengige oppnår rusmestring. Bedret helse og økt funksjonsevne i forhold til familie og øvrig nettverk er viktige temaer i behandlingen.

Både private, ideelle og offentlige institusjoner tilbyr tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Helseforetakene kan tilby avgiftning akutt eller som et planlagt opphold i forkant av rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Behandlingen tilpasses rusmisbrukets omfang.

Behandling kan foregå ved polikliniske konsultasjoner, som dagbehandling eller ved innleggelse i døgnklinikker. Rusbehandling kan gjøres både individuelt og i terapeutiske grupper. Noen behandlingssteder har eget behandlingstilbud til familiemedlemmer og pårørende.

 

Misbruket begynte for fullt i 32-årsalderen. Hun havnet utpå de verste fyllefestene. I disse periodene visste ikke ektemannen hvor hun var. I sjokk over alt hun foretok seg, fikk hun fylleangst. Hun følte seg sliten og elendig. Karoline fikk psykiske problemer og medikamenter av legen.

Ekteskapelige problemer oppsto, og Karoline tok ut separasjon. Hun trodde «alt» ville bli bedre, men situasjonen forverret seg. Til slutt fikk hun spiseforstyrrelser og veide 40 kg da hun nådde bunnen.

– Ingen tok tak i hvor mye jeg drakk, og jeg selv var jo helt i tåka. Jeg var avhengig av valiumspreparater og alkohol.

«Wake up call»

Etter en «vanlig helg» begynte jeg å skjønne at jeg hadde et problem. At det jeg holdt på med var farlig, forteller Karoline.

Hun hadde vært på en skikkelig fyllefest på fredag, og på lørdag satt hun hjemme og drakk alene. Søndagen startet med Sobril. Hun vasket huset fordi guttene hennes på 10 og 13 år skulle komme hjem etter helgebesøk hos faren.

På kvelden kom hun på at det sto en uåpnet vinkartong i kjøleskapet. Etter to–tre glass husket hun ikke mer før hun våknet opp mandags formiddag, liggende under stuebordet. Guttene hennes hadde gått på skolen.

– Da fikk jeg et klarsyn. Fy søren, dette er farlig, du er gæren!

Karoline løp ut på kjøkkenet. Hun fant en tom 3-liters vinkartong på kjøkkenbenken. Samme dag tok Karoline direkte kontakt med et behandlingssted. Hun fikk raskt time og tilbud om døgnbehandling.

– Jeg fikk helt bakoversveis av spørsmålene sosionomen stilte. Han var ikke opptatt av verken angst, depresjoner eller ekteskapelige problemer, sier hun. Sosionomen stilte Karoline direkte spørsmål om hvor mye hun drakk og hvor ofte. For første gang måtte hun redegjøre for drikkemønsteret sitt.

– Jeg husker jeg brukte ordet «sliten» hele tiden. Forklarte sosionomen at jeg drakk fordi jeg var så sliten og at jeg spiste Sobril fordi jeg hadde angst.

Da sosionomen snudde hele situasjonen på hodet, fikk Karoline en helt ny tanke i hodet: – Jøss, er det slik det henger sammen. Det var drikkingen som gjorde henne sliten og drikkingen som forårsaket angsten.

Ut av rusen

Våren 1997 ble Karoline utskrevet etter 14 ukers behandling med et 12-trinnsprogram. Hun har vært rusfri siden.

Trinnene i behandlingen bygde Karoline opp igjen og hun fikk tilbake ekte livsglede. – Jeg fikk roet meg ned, fant tryggheten i meg selv, og jeg følte meg etter hvert bedre. Karoline hadde god støtte fra en sponsor i AA som hadde vært rusfri i mange år.

12-trinnsprogrammet var handlingsrettet og strukturert med spesifikke oppgaver. For rusavhengige er klare rammer og struktur avgjørende. Karoline har klokketro på handlingsrettet behandling. I dag er det 16 år siden hun tok sin siste drink – og hun savner det ikke.