«Gi meg et rom fullt av mennesker, og jeg garanterer at jeg vil forelske meg i den som har mest problemer og behandler meg verst», sa hun. Skal vi tro henne, har hun kronisk uflaks, eller kan det være noe annet som forklarer den destruktive tråden i hennes kjærlighetsliv? Med stor sannsynlighet lider hun i likhet med mange andre menn og kvinner av medavhengighet.

Et liv med en rusmisburker

Medavhengighet har vært definert som en tilstand hvor et menneske er psykologisk avhengig i et annet menneskes destruktive livsførsel, for eksempel rusavhengighet og gambling. Begrepet favner veldig bredt, og jeg vil nå begrense fokuset til parforhold hvor den ene er rusavhengig.

Til slutt har den andres rusproblem fått like stor plass i ens eget liv som rusen har i den andres liv.


Å leve sammen med et velfungerende menneske kan være tøft nok; å leve med en rusmisbruker kan være et helvete. Fordi rusproblemet skaper så mye uforutsigbarhet, utrygghet og avmakt, vil ofte en partner både bevisst og ubevisst forsøke å kontrollere den andre og hans/hennes rusatferd. Dette er en helt forståelig beskyttelsesmekanisme.
Man utvikler kanskje en overfølsomhet for den andres stemning og gjør alt man kan for at de ikke skal bli opprørte, stresset eller frustrerte på noe vis, fordi dette kan medføre at de drikker mer. Man føler skam, stiller opp økonomisk og praktisk for å få den andre til å prøve å slutte. Til slutt har den andres rusproblem fått like stor plass i ens eget liv som rusen har i den andres liv.

Å kysse en frosk

Det følgende kalles froskesyndromet: «Har du hørt om kvinnen som kysset en frosk? Hun håpet at den ville forvandle seg til en prins. Det gjorde den ikke – i stedet ble også hun til en frosk.» Mange medavhengige vier sitt liv til å forsøke å berge noen. De tenker at bare de elsker den andre nok, så vil den andre klare seg. I stedet ender de ofte med å gå til bunns sammen med den andre. De mister grep om sin egen identitet, behov, tanker og følelser og blir deprimerte og isolerte. Man får problemer med å skille hva som er kjærlighet og hva som er medavhengighet.
Medavhengighet er altså like utbredt og menneskelig som det er destruktivt. Mange medavhengige har vokst opp i en dysfunksjonell familie hvor mønstrene ble innlært tidlig. De har gjerne lav selvfølelse og måler egen verdi og betydning ut fra hva de er for andre – de trenger å være noen som noen trenger.

Tøff kjærlighet

Verden hadde blitt et kaldt sted om vi ikke skulle støttet og hjulpet andre mennesker. Men du kan aldri berge et voksent og selvstendig individ som ikke vil berge seg selv. Personen må ha et oppriktig ønske om endring, uansett hva problemet er. Man må praktisere tøff kjærlighet, hvilket innebærer å ansvarliggjøre den andre for egne valg og handlinger.
Jeg vil avslutte med noen visdomsord: «Gi meg styrke til å godta de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan og forstand til å se forskjellen.»