Nina Jørgensen, Hundeentusiast. Foto: Privat

Overvekt hadde alltid vært et problem, men det var da Nina Jørgensen kom i tjueårene at den ble ekstrem. På det meste veide hun 130 kilo, og på den tiden var det en påkjenning å være ute blant folk.
– Jeg kunne føle blikkene på meg når jeg var ute og handlet, for eksempel. I butikken kunne de kikke ned i handlevognen min for å se hva jeg kjøpte, og jeg kunne ikke spise en is eller en sjokolade uten å få stygge blikk.

Prøvde alt

Overvekten var en stor påkjenning, både fysisk og psykisk, og Jørgensen prøvde alt for å gå ned i vekt.
– Jeg prøvde kjevelås, Grete Roede, jeg fikk blåst opp en ballong i magen, jeg prøvde Cambridge-kuren og jeg spiste slanketabletter, men ingenting hjalp.
Hun vurderte en slankeoperasjon i noen år før hun til slutt valgte å ta steget i 2006. Det var en venninne som til slutt overtalte henne.
– Jeg hadde lekt med tanken lenge, men det tok litt tid før jeg var psykisk moden for det. Det er jo en stor omveltning både fysisk og psykisk. Venninnen min hadde gjort det, og jeg spurte og grov. Til slutt bestemte jeg meg for å gjøre det, jeg også. Jeg søkte, men fikk avslag fra det offentlige. Grunnen var sannsynligvis at jeg hadde forholdsvis bra fysisk helse, men psykisk var jeg jo helt på bunn. En stund vurderte jeg å dra til Russland for å få det gjort der, men fant ut at det var viktig å kunne språket hvis noe skulle gå galt. Så derfor valgte jeg å bruke litt mer penger for å få det gjort på en privat klinikk her i Norge.

Har mistet et helt menneske

Nina veier nå 68–70 kilo, og livet er blitt så mye lettere, på så mange måter. Men hun tror aldri hun helt klarer å venne seg til at magemålet er blitt så mye mindre.
– Øynene mine er like sultne, så jeg smører fortsatt masse brødskiver selv om jeg bare klarer å spise én av dem. Det er bikkjene mine veldig glade for. Jeg er dessuten blitt veldig mye mer bevisst hva jeg putter i meg nå, og jeg lager nesten all mat fra bunnen av.
Hun er glad for at hun nå klarer å slite ut bikkjene sine i stedet for at det er de som sliter ut henne.
– Før drasset jeg rundt på et helt menneske til, og det er helt utrolig at jeg i det hele tatt klarte det. Det rare er også at nå snakker fremmede til meg. Det gjorde de ikke før. Jeg er jo det samme mennesket, men det sier litt om folks holdninger til de som er overvektige.