- De psykologiske mekanismene knyttet til mat og følelser er sterke for alle mennesker, og både familietradisjoner, sosial status, kultur og reklame er faktorer som påvirker våre spisevaner, sier Irene Kingswick, leder for foreningen Rådgivningen om spiseforstyrrelser (ROS). De fleste av de tillærte spisemønstrene våre er harmløse, mener hun, men enkelte mønstre er ikke bra og kan gjøre oss syke.

Må lære å tolke sulten

- Mat er noe som har blitt tilgjengelig for oss døgnet rundt. Vi spiser mens vi forflytter oss eller har oppmerksomheten et annet sted, og mye av den maten vi putter i oss har dårlig kvalitet eller kommer i større mengder enn det vi trenger.
Skal vi klare å snu disse mønstrene må vi som individer bli mer bevisste, mener hun.

- Vi må lære å lytte til vår egen kropp, forstå hva som er bra for oss og i hvilke mengder. Ikke minst må vi bli flinkere til å forstå når vi trenger mat, og når sulten egentlig er uttrykk for noe annet! Det er dette mindful eating handler om.

Starter ny utdanning

ROS har i mange år jobbet med denne tematikken. Nylig fikk de innvilget midler fra Extrastiftelsen til å implementere en ny utdanning i Norge innenfor mindful eating. Dette er en profesjonell videreutdanning utviklet av barnelege Dr. Jan Chozen Bays og Char Willkins fra USA. De har viet store deler av livet til å utvikle programmet som skal hjelpe personer som har utfordringer knyttet til kropp, mat og følelser.

Bli venn med maten

- I august starter det første utdanningskullet opp i Norge der 30 fremtidige instruktører får muligheten til å lære fra to av verdens fremste lærere på området, sier Kingswick. Kurset, «Bli venn med maten», vil bli tilbudt flere steder i Norge og går over åtte uker.

- Deltakerne vil lære om sansene, og at det finnes ni ulike sulter. De vil også få hjelp til å forstå hvilken rolle maten har for dem, og hvordan de kan utvikle mot og styrke til å omstrukturere matens betydning.