OPPSKRIFT

Kristine’s brokkoligrateng med spekeskinke

Oppskrift: (2-3 porsjoner)

  • 400 g karbonadedeig
  • 1 brokkoli
  • 1 boks hakkede tomater
  • 1/2 løk
  • paprikapulver, hvitløkspulver, oregano, salt og pepper
  • 1 ts maisenna (for tykkere kjøttsaus)
  • En neve revet gulost
  • 6 skiver spekeskinke

Stek karbonadedeig sammen med grovhakket løk, krydder og hakkede tomater.

Kok brokkoli i 5-6 minutter.

Legg kjøttsaus og mindre brokkolibuketter i en ildfast form med revet ost og skiver med spekeskinke fordelt utover.

Inn i ovnen på 200 grader i 18-20 min.

Spekeskinka blir sprø og gir en deilig smak til det hele.

www.kriweb.no

Jeg misliker ord som lavkarbo, høyfett og lignende fordi det lurer folk til å tro at man må spise enten det ene eller det andre. Når man snakker om kosthold så foretrekker jeg å dra frem alle mulighetene man har til å spise sunt, ikke hva man skal begrense seg til. Spesielt ordet lavkarbo er v eldig misforstått ved at man tror jo mindre karbohydrater desto bedre, og etter hvert kutter mange unge, friske mennesker det helt ut. Jeg har valgt å bruke ordet proteinrikt om mitt kosthold, på min blogg og i mine kokebøker. Det er fordi det beskriver det jeg ønsker, et kosthold rikt på proteiner – men det betyr ikke kun proteiner. Det betyr en solid porsjon med protein på tallerken, ja, men også karbohydrater og fett.

Hva er lavkarbo for meg?

Det er bra at folk ønsker å kutte ned på dårlige karbohydrater som sukker og hvete, og jeg har selv opplevd store helsemessige fordeler ved å gjøre dette, men det betyr ikke at man skal utelukke et helt næringsemne. Videre er lavkarbo for meg et kosthold der karbonadedeig får mer plass enn spaghetti, og fargerike grønnsaker får mer plass enn ris. Altså mer/mindre, ikke enten/eller. Det betyr også at gluten og hvete i stor grad blir erstattet med diverse nøttemel, havre og tørket melk bedre kjent som proteinpulver. Jeg aner ikke hvor mye eller lite jeg spiser av de ulike makronutrientene, det er informasjon som er helt irrelevant for meg. Slik er hverdagene, og de er både med unntak og variasjon. Det er ingenting som er forbudt i mitt kosthold, det handler bare om prioriteringer og et bevisst forhold til det man spiser. Så hvordan skal man egentlig spise? Det er viktig å konsentrere seg om mulighetene og ikke begrensningene. Er det to ting jeg ønsker at folk skal forholde seg til, så er det hjemmelaget mat og matglede. Dersom man lager maten sin selv, så vet man nøyaktig hva man får i seg og man kan velge mer av det man liker best. Når man velger på denne måten vil man også oppleve matglede og føle at man ikke spiser på en måte som føles begrensende. Det kan kanskje høres trivielt ut, men vi trenger slike påminnelser