God helse handler om at vi er friske og har det bra. At vi trives, at vi har venner, familie og et godt meningsfylt liv, både fysisk og mentalt. I Norge har mange av oss det. Gjennomsnittlig er vi mindre syke og lever lenger enn de fleste andre i verden.

Sunne levevaner

Helse handler blant annet om sunne levevaner, og det er lett å tenke at det er den enkeltes ansvar. Selvsagt er det bare vi som selv kan bestemme oss for å gå eller sykle, i stedet for å kjøre bil til butikken. Men muligheten til å gjøre slike valg er slett ikke like for alle.

En av våre nestorer i folkehelse, professor Peter Hjort, illustrerte sammenhengen mellom den enkeltes og samfunnets ansvar for helsa, ved å tegne et menneske som skyver på sin helse og livskvalitet opp en bakke som utgjorde livsveien. Poenget var at enkeltmennesket selv må skyve på sin helse og livskvalitet, men samfunnet bestemmer hvor bratt livsveien blir.

Folkehelse skapes i samspill mellom politiske beslutninger, individuelle valg og mellommenneskelige prosesser. Mange av av årsakene til sykdom er urettferdig fordelt. Det handler om sosiale faktorer, om utdanning, inntekt og nettverk, og er mer komplisert enn å gi folk informasjon om å gå en halv time daglig, spise sunt og stumpe røyken.

Ensomhet er skadelig

Å føle seg utafor eller ensom, og ikke være inkludert, er en av de store utfordringene i vår tid. Det kan gjelde eldre som har levd lenge og mistet venner og familie og det kan gjelde en innflytter eller innvandrer. Det kan gjelde oss alle.

Opplevelsen av å være utafor er helseskadelig, og det er noe vi må gjøre noe med. I Nasjonalforeningen for folkehelsen jobber vi for å forebygge og forhindre utenforskap på mange måter. Lokale helselag bidrar til å skape sosiale nettverk, støtte og inkludering gjennom alt fra turgrupper for alle aldre, dans, svømmekurs for innvandrerkvinner og dataklubb for eldre.


Å være ensom er skadelig for helsen. Foto: Getty images


 

God helse for alle

Samfunnets rammebetingelser må legges best mulig til rette for at alle skal kunne ha lik mulighet til god helse. Det handler både om gode oppvekstsvilkår, gode skoler og mulighet for arbeid. Det handler om å ha svømmehaller og trygge gang- og sykkelveier, regulering av pris og markedsføring av mat og drikke og en streng tobakkspolitikk. Men det gjelder også å beholde fellesarenaer som biblioteker og grendehus, som gir folk muligheter til å møtes og danne nettverk.

Her spiller frivilligheten en viktig rolle. Myndighetene kan legge til rette, men sosiale relasjoner skapes av folk. Derfor er det viktig at frivillige organisasjoner får rammebetingelser som gjør det mulig å bidra til nettverksbygging og til å hindre utenforskap.

Et av tiltakene vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen har satt i gang de siste åra er et program med aktivitetsvenner for personer med demens. Det gir folk som har litt tid til overs, en mulighet til å gjøre en meningsfull innsats for andre.

Støtte og bistand

Når vi i åra som kommer blir stadig flere eldre i befolkningen, vil mange ha behov for støtte og bistand. Men mange eldre vil være friske og ønsker å ha tid til å bidra med meningsfulle oppgaver. Det er en enorm ressurs. Allerede i dag er halvparten av pensjonistene engasjert i frivillig arbeid. En rapport utført av Ny Analyse for Statens seniorråd viser at tiden pensjonister bruker på organisert og uorganisert frivillig arbeid anslås til 45 000 årsverk!

Det er mulig å legge forholdene til rette, slik at veien til god helse blir mindre bratt enn den er for mange er i dag. Det krever politisk vilje til tiltak på mange samfunnsområder, og er helt nødvendig. Folk må få mulighet til god helse. Det gjelder alle.