- Nøkkelen ligger i bedre tilrettelegging, svarer Friluftsrådenes landsforbund.

Rapporten heter «Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge». Dette er en nasjonal kartlegging gjennomført i 2014-15  av Idrettshøyskolen og som ble lagt frem tidlig i september. De 5000 personene som har deltatt i undersøkelsen har brukt aktivitetsmålere slik at resultatet gir et mer presist bilde av hvor mye vi beveger oss i dagliglivet. 

- Friluftsliv som virkemiddel i folkehelsearbeidet er viktig, men har dessverre ikke blitt tatt skikkelig på alvor av myndighetene. Det er veldig synd, for de investeringene som man kan gjøre i friluftsliv for å bedre folkehelsen er veldig liten hvis man ser på hva det koster å behandle livsstilssykdommer som kanskje kunne vært unngått, sier Steinar Saghaug som er styreleder i Friluftsrådenes landsforbund.

For det første må de fysiske forholdene ligge til rette slik at det finnes tilbud som stier, turveier og grøntområder i nærmiljøet.

- Det er et kommunalt og statlig ansvar å sikre at det finnes slike områder og at de tilrettelegges for friluftsliv. Friluftslivet er gratis, men terskelen for å komme seg ut av sofaen er dessverre svært høy for enkelte grupper og da må vi tilrettelegge på en slik måte at vi også får disse ut. Det betyr ofte at man må samarbeide med frivillige lag og foreninger som kan jobbe direkte mot de det gjelder, forklarer Saghaug.

Tiltak som retter seg mot skoler, barnehager og innvandrergrupper er også viktig:

- Det siste året har jeg hatt et særlig ansvar for å følge opp en klasse med innvandrerelever og tatt de med på overnattingsturer, fisketurer og skiturer, for de må introduseres for friluftslivet. Resultatet er at jeg nå treffer dem på turer i Østmarka, og det viser på mange måter hva som må til, avslutter Saghaug.