- Hivpositive enkeltmennesker må forholde seg til hiv helt på egen hånd, sier hun, og fortsetter:

- Hvor kan man snakke om skam, hvem kan man snakke med om at man som kvinne tenker «aldri mer sex, aldri mer kjærlighet»? Det finnes omtrent ikke psykososiale tilbud, ikke tilbud om psykolog.

Av den grunn har Valvik valgt å være en forkjemper for kjærlighet og sex etter at hun selv ble smittet med viruset rundt 2009. Gjennom gruppeterapi fikk hun god hjelp til å komme seg gjennom det hun omtaler som et relasjonstraume. I likhet med mange andre kvinner ble hun smittet av kjæresten, ham hun trodde var den store kjærligheten i livet. Det opplevdes som et svik.

Får god støtte

Sammenlignet med relasjonstraumet forholdt det seg nokså annerledes med hiv. Valvik er en rett-frem-kvinne. Hun pakker ikke inn meningene sine, men hiv fant hun det vanskelig å takle. Det var nesten umulig å bryte tausheten. For etter at hiv ble en kronisk sykdom og ikke en dødsdom, sluttet offentligheten å interessere seg for sykdommen. Kunnskapsnivået sank og det gjør mange, ikke minst kvinner, sårbare.

- De tenker som meg, sier Valvik i dag.

- De tror ikke at viruset er noe som har noen som helst betydning for dem. Når de først blir rammet, står de der, uten kunnskap og uten å vite hva de skal gjøre. Jeg har vært der selv.

Selv har Valvik fått god støtte blant annet gjennom mestringskurs og selvhjelpskurs i regi av HivNorge. Det hjalp å treffe andre mennesker som lever med hiv og se at de hadde alminnelige liv og normale livserfaringer som lignet på hennes egne. Det var et viktig bidrag til å bearbeide sin egen situasjon og ta tak i noen av de tingene som måtte gjøres.

- Noe av det jeg etter hvert klarte å gjøre var å tilgi eks-kjæresten som smittet meg, sier Valvik.

Ble hivinformant

Etter noen tøffe runder med anmeldelse og fengsel for han, og hvor hun mistet troen på at hun noen gang skulle oppleve kjærlighet og sex igjen, kom hun videre gjennom å tilgi. Deretter lot hun seg utfordre av HivNorge til å jobbe som frivillig informant for å drive et svært så nødvendig opplysnings- og informasjonsarbeid. Hun følte at hun ble både sett og hørt, og kunne bidra til å påvirke sin egen livssituasjon. Det var ikke bare sykdommen som ble sett i HivNorge, det var hele Karin - ikke bare problemene, men også det hun hadde av ressurser. Det var en god modningsprosess. Langsomt har hun beveget seg lenger og lenger ut av skapet. Til slutt ender hun både på tv og i avisen.

Da skjer noe hun opplever som underlig: Hun oppdager at hun blir en rollemodell for andre hivpositive og at det at hun står frem med sin historie betyr noe. Hun har vært åpen hivinformant i mange ulike sammenhenger i Riga, Trondheim, Bergen og Kristiansand, for å nevne noen. Overalt har hun satt kvinners opplevelser på dagsorden. Andre hivpositive kvinner har satt pris på det. Det er noe hun er stolt over. Det er også noe som har endret livet hennes til det bedre. Nå ser hun seg ikke tilbake. Aldri mer i skapet!

Bryter tausheten

Valvik er sta og uavhengig, men stort sett har det også gått fint med familien å stå frem og bryte tausheten omkring hiv. Det har imidlertid gått utover kjærlighetslivet hennes.

- Jeg må fremdeles kjempe for kjærlighet og sex, også for egen del, smiler hun litt trist.

Når hun forteller mulige kjærester at hun er positiv får de det hun omtaler som hivsjokket. Enkelte ser hun aldri igjen, andre tilbyr vennskap, men aldri nærhet og intimitet. Og slettes ikke sex.

- Men jeg forventer jo mer modenhet og kunnskap fra voksne menn, sier hun.

Det skal hun fortsette å gjøre. Men hun skal også fortsette å bryte tausheten for at folk flest skal forstå at hiv kan ramme dem eller noen av deres nærmeste.

- Hiv angår alle, sier hun.