Av Monica Miltun, sosialkonsulent på Aksept – senter for alle berørt av hiv

I dag lever bare rundt 5000 voksne, barn og unge med hiv i Norge. Dette skyldes ikke minst de moderne medisinene. I praksis utgjør den som lever med hiv ingen smitterisiko dersom hun eller han tar sine medisiner regelmessig. Denne kunnskapen har sine åpenbare gode sider, men det er også noen ulemper. Hiv har gradvis sluppet taket i bevisstheten til folk flest.

Som fastlege har du kanskje aldri møtt noen som har hiv? Da kan det hende at det er utdatert kunnskap som ligger lengst framme i bevisstheten. Utdatert kunnskap om hiv, om hvem som blir smittet og hvordan man blir smittet.

Helt fram til denne dagen får vi med jevne mellomrom fortellinger fra menn og kvinner som ble alt for sent diagnostisert med hiv. Flere opplever også å bli avvist hos fastlegen når de ber om at det testes for hiv. De kan for eksempel be om en hiv-test fordi de selv vet at de har vært i en seksuell risikosituasjon, eller fordi de i lang tid har blitt stadig sykere av gjentatte infeksjoner og lungebetennelser. Her snakker vi om flere måneder og opp til år.

Dette er noen av historiene vi får:

Legen: «Det er ingen grunn at du skal teste deg for hiv hvis du ikke har vært sammen med en narkoman eller en afrikaner, eller dersom du selv ikke har brukt narkotika eller prostituert deg».
Kategori: 80- og 90-tallets forestillinger om at hiv bare rammet spesielle grupper mennesker med spesiell livsførsel, legning eller etnisk opprinnelse.

Legen: «Det er ingen mulighet for at du har hiv, du er tydelig sunn, frisk og sterk.»
Kategori: Legen tenker kanskje at hun/han kan se på pasienten at han/hun ikke kan ha hiv.

Legen: «Du er norsk, i jobb/student og lever et aktivt friluftsliv. Du kan være helt trygg; du har ikke hiv.»
Kategori: Legen tenker kanskje at unge, ressursrike, etnisk norske personer ikke får hiv.

Legen: «Hvordan i all verden skulle du ha fått hiv?» I følge opplevelsen til de sju-åtte middelaldrende kvinnene som har fortalt denne typen historie i den senere tid, følges legens spørsmål av et vennlig, medfølende og litt humoristisk ansiktsuttrykk.
Kategori: Kanskje synes legen det er upassende at en kvinne i hennes alder har sex? Konsekvensen er i alle fall at kvinnen ikke våger å fortelle om sitt seksuelle møte med en mann.

Dette er et lite knippe av de historiene som er gjengangere når vi møter mennesker som nylig har fått diagnostisert hiv. Konsekvensene av dette forenklete eller utdaterte synet på hvem som får hiv kan være - og er - fatale.

Flere av disse mennene og kvinnene har endt opp med en så langt utviklet immunsvikt (aids) at de har fått varige skader eller svekkelser. Da hiv omsider ble diagnostisert, ble de satt på nødvendig medisinering og har gradvis bygget opp sitt immunforsvar og sin helse igjen. De representerer med andre ord ikke lenger en smitterisiko, men må leve med svekkelser og skader i kroppen fordi de var alvorlig syke i lang tid før hiv-testen ble tatt og diagnosen fastslått. I noen tilfeller har de også smittet andre før de fikk diagnosen.

Vi vet i dag at mange kan leve med hiv-virus i kroppen i mange år uten å utvikle sykdom eller få synlige tegn på at immunforsvaret deres er under angrep. Vi ber deg som lege om ikke å definere hvem det er som kan få hiv og hvem som ikke kan få det. Du kan aldri vite om din pasient er hiv-smittet uten å teste for dette. Pasientene forteller ikke alltid alt til legen. Det er mye skyld og skam knyttet til seksualitet i vårt samfunn. Det er langt bedre å ta noen hiv-tester for mye enn å overse hiv-infeksjoner over lengere tid.