Engvik, som er bedre kjent som «Helsesista», har gjennom sin Snapchat-konto med samme navn opp mot 130 000 seere hver dag. Mens vi snakker med henne har hun totalt 1 263 uåpna snaps fra sine tusener på tusener av følgere.

– Det er veldig forskjellig hvor mange jeg får svart på. Noen dager sitter jeg i perioder og svarer på så mange jeg kan, mens andre dager rekker jeg nesten ingenting, sier hun.

Engvik begynte å inkludere sosiale medier i jobben sin da hun høsten 2016 jobbet som helsesøster ved fire videregående skoler i Oslo.

– Da flakset jeg veldig mellom skolene, og jeg opplevde at elevene ikke hadde oversikt over når jeg var på deres skole. Da tok jeg i bruk Snapchat, fordi jeg visste at ungdommer bruker det, forklarer hun.

Da kunne hun fortelle elevene når og hvor hun var, og kunne samtidig gi de små drypp av undervisning der. Etter kort tid begynte det å spre seg til andre skoler da hennes elever fortalte det til sine venner. To og en halv måned senere ble media tipset, og plutselig var «Helsesista» kjent over hele Norge. 

Engvik valgte etter hvert å ta permisjon for å fokusere mer på «Helsesista», og er i dag kun selvstendig helsesøster på Snapchat.

– Alle sliter i blant

Ungdommen hun snakker med som helsesøster kommer til henne med problemer innen mange temaer, men av de hyppigste er kropp og seksualitet, og psykisk helse.

– Det handler om ting de synes er vanskelig eller tabubelagt, sier hun.

Som helsesøster på en skole opplevde hun ofte at elevene som kom til henne allerede hadde diagnostisert seg selv. Psykiske problemer som depresjon og angst er velkjente, og da var det ofte det de trodde de hadde.

– Det er normalt å ha det kjipt i livet, spesielt i ungdomstida. Men man er ikke nødvendigvis deprimert, selv om man føler seg deppa eller har kjærlighetssorg, sier hun.

– Mange trenger bare at noen tar seg tid til å lytte til dem, være det seg via Snapchat eller ansikt til ansikt, sier hun.

 Opplever du at det er mer skamfullt å slite psykisk som ungdom, enn som voksen?

– Det er vanskelig og skamfullt både for voksne og ungdommer, men i ungdomstida er man i den mest usikre fasen i livet sitt. Mange er redd for å være annerledes, sier hun.

Det hjelper heller ikke at sosiale medier, hjelpemiddelet hun selv tar i bruk for å gjøre jobben sin, er en arena der folk viser fram sin beste side.

– Når alle tilsynelatende er så lykkelige, føler man at det kun er en selv som har det vanskelig, og ikke har noen å være med. Man ser ikke hele virkeligheten. Men som voksen vet man ofte mer om at alle sliter i blant, sier Engvik.

Jenter mer åpne

Engvik har, gjennom sitt yrke, erfart at gutter og menn har vanskeligere for å åpne seg opp om at de sliter. 

– Som helsesøster på en skole kunne det ramle jenter inn døra som jeg aldri hadde sett før, men straks døra var lukket bak dem rant tårene og det vanskelige ut. De delte tanker, følelser og opplevelser, men guttene kom ikke på samme måten. Gutter trenger ofte en relasjon og tillit før de åpner seg, forklarer hun.

Men det problemet kunne Snapchat løse, viste det seg. Som «Helsesista» deler Engvik mye av seg selv, og de som følger henne blir kjent med henne som person.

– Jeg opplevde at guttene begynte å stille spørsmål, og jeg skjønte at her ligger det kanskje mer bak. Så da inviterte jeg de til å komme og skravle på kontoret, og da kunne jeg ha like dype og følsomme samtaler med de som jeg hadde hatt med jentene. De hadde fått en relasjon og tillit til meg via Snapchat, forteller Engvik.

Den erfaringen mener Engvik er et viktig argument for å tenke annerledes når man jobber med ungdom.

– De som jobber med ungdom må bli flinkere til å tilpasse seg dem. Man kan ikke forvente at ungdom skal banke på døra. Man må møte ungdommen der de er. Det kan være godt å starte praten via chat, for det er det de er vant til, sier hun.