Av: Guttorm Haraldsen, styreleder i Norwegian Inflammation Network (NORIN)

I løpet av de siste 15 årene er det kommet en rekke nye, såkalte biologiske legemidler på markedet som har betydd en helt ny hverdag for mange kronisk syke. Innenfor kreftmedisinen er det også kommet legemidler som for første gang endrer prognosen for enkelte pasientgrupper. Felles for alle disse legemidlene er at de kunne utvikles med en avansert forståelse av immunforsvarets funksjon. Fagmiljøet rundt Terje Espevig ved NTNU (CEMIR) er et eksempel på at fremragende norsk forskning bidro til å forstå signalsubstansen TNF, målet for de mest brukte biologiske legemidlene innenfor revmatiske sykdommer.

Men historien om TNF er bare et eksempel. Over en ti års periode er det i Norge investert over 250 millioner kroner i form av offentlige midler og gaver fra private givere til medisinsk forskning som har direkte relasjon til kroniske betennelsesykdommer og andre lidelser hvor immunforsvaret står sentralt. Offentlige midler investert i kreftforskning er enda større, og på begge områder drives det i Norge forskning i verdensklasse. Det er faktisk slik at disse og lignende investeringene bidrar til å gjøre helseindustrien til en av de mest forsknings­intensive næringsgrenene i Norge der det er lagt et solid grunnlag for næringsutvikling.

Det er på tide å høste gevinstene ved å legge til rette for innovasjon, men dette kan bare skje i et komplekst samspill der eksisterende legemiddelindustri bør delta og der man skal være kritisk til, men også varsom med industriens inntjeningsevne. Selvsagt er det provoserende når ”gamle” legemidler kommer til bruk hos nye pasientgrupper og prisen spretter i været uten at det ligger mye utviklingsarbeid til grunn, slik vi så i høstens debatt, men generelt er det slik at utvikling av nye legemidler er noe av det mest kostbare man kan drive med innenfor innovasjon og det vil på sikt være uheldig om det fokuseres for ensidig på reduksjon av offentlige utgifter når man styrer bruk av nye, biologiske legemidler.

NORIN er en innovasjonsklynge som sammen med klyngene Oslo Cancer Cluster, Nansen Neuroscience Network og Oslo Medtech vil legge til rette for at norsk biomedisinsk forskning blir en attraktiv næringsvei når oljeinntektene svinner. Klyngene vil sammen med universitetene, universtitetssykehusene og deres teknologioverføringsmiljøer bidra til at innovasjonsmidler brukes enda mer effektivt enn i dag ved å lage en møteplass for aktører med kompetanse på forskning og næringsutvikling.

Samtidig er NORIN førende blant disse klyngene ved å bygge en plattform sammen med pasientorganisasjonene, der pasientmedvirkning og kunnskapsformidling står i fokus. Hovedmål er å få kroniske sykdommer på agendaen, å fremme økt forskningsaktivitet og ressursallokering på dette området i helsevesenet. Dette er viktig i en kamp om ressurser der ”blålysmedisin” og ”styreromssykdommer” ofte vinner! Vi vet at kroniske sykdommer koster samfunnet mye og det ultimate målet må være å få flere pasienter tilbake til arbeid.

I denne sammenhengen er det viktig å tilrettelegge for at gode kliniske miljøer får være med på studier der man prøver ut ny behandling. Dermed får norske pasienter tidlig tilgang til nye behandlingsmetoder, ofte fem-seks år før de innføres på vanlig måte. Når norske forskningsmiljøer er med på slike studier gir det mer internasjonalt samarbeid med andre gode miljøer. Slike interaksjoner vil på sikt bidra til å få frem gründerbredrifter som for eksempel Algeta, Lytix, Vaccibody og Nordisk Nanovektor for å nevne noen. Vi ser allerede at denne virksomheten fører til bedre pasientbehandling.