- Reform ressurssenter for menn er en politisk uavhengig stiftelse som arbeider for at menn skal inkluderes i likestillingsarbeidet, og at likestillingsarbeid skal inkludere menn. Siden vi kan mye om menn, og Oslo universitetssykehus kan mye om helse, fant vi at et samarbeid oss i mellom ville være spennende. Det er noen egne utfordringer som vi menn har i møtet med egen helse, sier Are Saastad som er daglig leder i Reform – ressurssenter for menn.

Han forteller at menns helse lenge har blitt sett på som et ansvar som menn må ta selv. Han er ikke uenig at menn har et eget ansvar for egen helse, kropp og sykdom, men i tillegg må også tjenestetilbudet som finnes være tilpasset menn.

Selve prosjektet

Prosjektet har bestått av en datainnsamlingsfase hvor tre fokusgrupper har blitt intervjuet om menn og deres helse. Den ene gruppen besto av menn som var syke eller hadde vært det, den andre besto av menn som hverken var eller hadde vært alvorligsyke, mens den siste gruppen besto av pårørende til menn som hadde opplevd sykdom. Samtalene i fokusgruppene førte frem til ulike funn som igjen har avstedkommet en rekke anbefalinger.

Mannlighetens pris

- Det er godt kjent at menn er dårlige til å snakke om sykdom og til å oppsøke hjelp hvis de er, eller tror de er syke. En av årsakene til dette er at menn veldig fort forbinder sykdom med svakhet og nederlag, noe som ikke er så forenlig med et mannsbilde der man skal være sterk og stor og frisk, forklarer Saastad.

- Enkelte menn som kanskje er næringslivsledere og har opplevd å få en hjertesykdom, tenker at livet er slutt og derfor går de ikke til lege eller lar seg behandle. Årsaken er at de ikke lenger kan gjøre den jobben de har blitt tiltrodd, det oppfatter de som et så stort nederlag at de ikke har mer å leve for. Det var veldig interessant å høre hva menn mente om dette, sier han.

Flere temaer ble belyst i alle gruppene og ikke minst var det interessant hvordan de pårørende reagerte på mannens manglende vilje til å oppsøke hjelp.

- Pårørendegruppen var spesielt viktig siden det gjerne er kvinnene som må ta ansvar for mannens helse hvis mannen ikke gjør det selv, noe som kan være en stor belastning, sier Saastad.

Funn og anbefalinger

Funnene ga noen svar på hva som er de typiske trekkene ved mange menns problemer i møtet med helsevesenet.

- Dette har med arbeidslivet å gjøre, at menn liker å ha kontroll, det handler om nære relasjoner, hvordan de vil få beskjed om sykdom og ikke minst om hva de ønsker seg av et helsetilbud, sier Saastad.

Den første og kanskje viktigste anbefalingen er at mestringstilbudene må styrke mennenes egne ressurser og gi dem kunnskap, motivasjon og kompetanse.

- I anbefalingene sier vi en hel del om hvordan helsevesenet bør tilpasse seg og om hvordan arbeidslivet i større grad bør innrette seg for å få tak i disse mennene, men også hvordan man skal få tak i de mennene som ikke er i arbeid, gjerne eldre menn. Dette har vært et spennende og lærerikt prosjekt hvor vi blant annet har slått hull på myten om at menn ikke kan snakke om følelser. Det stemmer ikke, men vi må tilrettelegge for at de får en arena der de føler at de kan det. Da snakker de gjerne som en foss, avslutter Saastad.