Hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes, kols og demens er de største årsakene til helseforskjeller og dødelighet her i landet.

Å bekjempe disse sykdommene er en stor og viktig oppgave, og vi vet at kommunenes innsats nytter. De fleste av årsakene og risikofaktorene for disse sykdommene er nemlig de samme, og de kan forebygges med de samme tiltakene. Mange av tiltakene har nettopp kommunene gode muligheter til å gjøre noe med.

Det gjelder å gjøre sunne vaner til enkle valg for alle

Det er viktig at tiltakene vi går inn for virker. Derfor er det helt nødvendig med mer forskning, ikke minst for å finne ut hvilke folkehelsetiltak som virker best for å utjevne sosiale helseforskjeller.

Enkelte politikere mener at det å forebygge sykdom er noe som den enkelte av oss kun har ansvar for selv. Selvsagt har vi ansvar for egen helse. Men i tillegg har kommunene faktisk et lovfestet ansvar for innbyggernes helse. Det er ikke nok å bare appellere til at den enkelte må skjerpe seg. En slik holdning stemmer dessuten dårlig overens med verdier som de fleste av oss synes er viktig – å bry oss om hverandre.

Skal vi gi praktisk støtte til de foreldrene som synes det er vanskelig å sikre barna sine riktig kosthold og nok mosjon, eller skal vi bare be dem ta seg sammen? Skal vi bry oss om at dårlig byluft kan stjele helse og leveår fra folk, eller skal vi mene at den enkelte selv får passe på hvor en bor? Skal vi si at økende fedme og stillesitting er en fellesutfordring som vi kan hjelpe hverandre med?

Kommunenes ansvar for folkehelsa er tydelig beskrevet i Folkehelseloven. Der står det: «Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.»

Sosiale forskjeller er et stort folkehelseproblem, og strukturelle og befolkningsrettede tiltak har stor virkning når det gjelder å utjevne sosiale helseforskjeller. Mye vet vi allerede. Vi vet at fysisk aktivitet i skolen er bra for ungene. Vi vet at gratis frukt og grønt på skolen er et effektivt og samfunnsnyttig tiltak som bidrar til etablering av sunne kostholdsvaner. Vi vet at det nytter å legge til rette for at flere skal bruke kollektiv transport, gå eller sykle. Vi vet at helse- og omsorgstjenester kan utformes slik at de som mottar dem blir styrket til økt mestring, i stedet for å bli passivisert.

Folkehelse gjelder oss alle. Kommunene rår over en rekke virkemidler og har store muligheter for å legge til rette for sunnere liv for innbyggerne. Dette er en innsats vi kan gjøre sammen, frivillige organisasjoner, det offentlige og hver enkelt av oss. Og vi kan starte arbeidet nå, der vi bor, i hver enkelt kommune. 

 

Av: Lisbet Rugtvedt, Generalsekretær, Nasjonalforeningen for Folkehelsen