Norge ligger på smertetoppen i Europa. Rundt 30 prosent av nordmenn rapporterer at de opplever smerter, mens tallene for Danmark og Sverige ligger på henholdsvis 16 og 18 prosent. Samtidig er vi langt dårligere til å behandle slike kroniske smerter. I Norge tar det gjennomsnittlig 3,2 år før en pasient med kronisk smerte får en endelig diagnose, mens gjennomsnittet i Europa er 2,2 år.

Venter lenge på diagnose

I Norge tar det i gjennomsnitt 3,8 år før disse pasientene får en tilfredsstillende behandling, mot 1,9 år i Europa sett under ett. Det betyr at nordmenn i gjennomsnitt må vente et helt år lenger på en diagnose og ytterligere to år lenger på en tilfredsstillende behandling.

Kroniske smerter kan beskrives som ”en smerte som har vart lenger enn en sykdom eller skade ville brukt på å leges”, noe som ofte beregnes til 3–6 måneder. Hovedsakelig er det snakk om muskel- og skjelettsykdommer, som oftest rammer kvinner. Ny forskning viser også at kvinner har mer kronisk smerte, at den oppleves sterkere og varer lenger. Samtidig er kronisk smerte et felt hvor det er store geografiske forskjeller.

Fler probleme følger

Utfordringen med kroniske smerter er at det ikke hører inn under én enkelt medisinsk disiplin. Det gjør at veien frem til riktig diagnose og tilfredsstillende behandling kan være både oppstykket, vanskelig og kostbar.

Kronisk smerte er årsak til halvparten av alle uførevedtak her i landet. I tillegg vet vi at pasienter med slike plager oftere sliter med sosiale, psykiske og økonomiske problemer. Siden kroniske smerter gjerne oppleves som diffust for mange av oss, mener hver tredje smertepasient at andre tviler på at smertene deres er ekte, noe som er svært stigmatiserende.

Sats på smerteklinikker

Den beste måten å håndtere dette store samfunnsproblemet på, er å etablere såkalte smerteklinikker med tverrfaglige team som kan se en større helhet ved pasientenes sykdomsbilde. Våre naboland har skjønt dette, og i Sverige er det fire ganger flere slike smerteklinikker per innbygger enn i Norge. Er så slike smerteklinikker veldig kostbare? Nei, en dansk doktorgrad viser at samfunnet får igjen to kroner for hver krone som investeres i denne type smerteklinikker.Myndighetene har selvsagt innsett dette, og i oppdragsbrevene til norske helseforetak har det i en årrekke stått svært tydelig at det skal være tverrfaglige smerteklinikker i alle helseforetak og at disse skal samhandle med primærhelsetjenesten. Dette er imidlertid ikke etterlevd så langt.

I en helsetjeneste som utgjør en stadig større andel av offentlige utgifter, er det lett å få panikk når viktige områder ser ut til å bli oversett. Dermed blir gjerne de mest synlige manglene håndtert først, mens store pasientgrupper som har vondt i det stille ikke blir prioritert. Den akutte ”blålysmedisinen” og lindrende kreftbehandling vinner, mens de kroniske smertepasientene taper.

Store gevinster å behandle

Det skal ikke stor innsikt til for å forstå at et godt behandlingstilbud til pasientgruppen som utgjør halvparten av alle uførevedtak i Norge kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster – og dermed frigjøre ressurser til andre viktige områder i helsetjenesten.

Det pågår for tiden en bred diskusjon om hvordan vi skal prioritere nye kreftlegemidler som utgjør bare 0,6 prosent av driftskostnadene i spesialisthelsetjenesten. At vi samtidig ikke har kommet så langt at vi klarer å prioritere et behandlingstilbud til halvparten av Norges uføre, kan påføre selv de friskeste av oss kroniske smerter.