Av: Siri Vangen, Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, Oslo universitetssykehus

Mens det norske folk kunne forvente å leve lengst i verden på 1950-tallet, hadde norske kvinner rykket ned til en 12. plass og menn ned til en 9. plass i 2013. Nå er Norge med på en stor satsing fra Verdens helseorganisasjon hvor målet er 25 % reduksjon i tidlig død av de store folkesykdommene innen år 2025. Dette ambisiøse målet skal nås ved å jobbe for en sunnere livsstil i befolkningen og bedre behandling når man først blir syk. Skal vi derimot gjøre alvor av å bedre folkehelsen må vi ta inn over oss at det er forskjell på kvinner og menn.

Fysisk og psykisk helse er viktig

Livet starter i mors mage. Resultater fra senere forskning har gitt oss en viktig vekker om at mødres helsetilstand er avgjørende for hele befolkningens helse i generasjoner fremover. Vi vet nå at påvirkninger fra miljøet som ernæring, fysisk aktivitet, stress og miljøgifter ved livets begynnelse har langsiktige konsekvenser for både fysisk og psykisk helse. For eksempel er personer eksponert for under- og feilernæring i fosterlivet mer utsatt for både hjerte- og karsykdommer og kreft senere i livet. Å sikre god helse og ernæringsstatus hos unge kvinner er derfor avgjørende for å forebygge de store folkesykdommene.

- Mødres helsetilstand er avgjørende for hele befolkningens helse i generasjoner fremover.

Selv om færre dør av hjerte- og karsykdommer nå enn tidligere, er disse sykdommene fortsatt den vanligste dødsårsaken hos kvinner og menn. Hjertesykdom ble lenge oppfattet som en typisk mannsykdom. Nå vet vi at hjertesykdom er like vanlig hos kvinner, men har et annet sykdomsbilde hos kvinner enn hos menn. Kvinner rammes 10 år senere enn menn og har ofte mer tvetydige symptomer. Hjertesykdom kan derfor være vanskeligere å oppdage hos kvinner. Videre er dagens utrednings- og behandlingsopplegg i større grad tilpasset menn. Vi trenger derfor mer kunnskap om disse kjønnsforskjellene for å kunne forebygge og behandle kvinners hjertesykdom på best mulig måte.

Kvinner og kreft

Etter hjerte- og karsykdommer, tar kreft flest liv i Norge. Mange kreftformer har forskjellige sykdomsbilder hos menn og kvinner. Dette gjelder ikke minst brystkreft, som er den vanligste kreftformen hos kvinner. I 2014 fikk 3324 kvinner brystkreft. Kvinner i alle aldre, også de helt unge. Vi skylder de som lever med uhelbredelig brystkreft den aller beste behandling og omsorg. Samtidig lever stadig flere brystkreftpasienter videre med alvorlige bivirkninger av behandling og redusert livskvalitet. Andelen kvinner som rammes av brystkreft har nemlig økt de siste 10-årene, samtidig som dødeligheten har gått ned. Derfor trenger vi både mer kunnskap om hvordan vi kan forebygge brystkreft og behandling som er mer personlig tilpasset til de som rammes.

 - Vi må anerkjenne at selve grunnlaget for god helse legges i mors mage.

Slutten av livet blir også en stadig viktigere del av fremtidens helseutfordringer, fordi den norske befolkningen stadig blir eldre. Blant eldre, og spesielt blant de eldste er kvinner i stort flertall. Fordi en større andel kvinner overlever, er de eldste kvinnene mer preget av kronisk sykdom og aldersforandring som demens, depresjon, bein- og leddlidelser og muskelsvakhet enn menn. Videre er en stor andel eldre kvinner enslige og en stor andel minstepensjonister. Derfor er det helt avgjørende med et kjønnsperspektiv på eldres helse for at vi skal kunne forebygge og behandle sykdom mot slutten av livet på best mulig måte.

Det er forskjell på kvinner og menn. Vi må anerkjenne at selve grunnlaget for god helse legges i mors mage. Og hvis vi virkelig skal satse på bedre folkehelse, trenger vi mer kunnskap om kjønnsforskjeller i helse gjennom hele livet. Dette vil komme alle til gode.