Av Lisbet Rugtvedt, Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen

I Norge kan kvinner forvente å bli 84,3 år og menn 80,9 år, ifølge tall fra 2017. Det viser at vi i Norge lever lengre enn de gjør de fleste andre steder i verden. Og det er ikke slik at vi bare overlever lengre, vi har også i gjennomsnitt flere friske leveår enn før. Forklaringen på denne gledelige utviklingen ligger i en generell velferdsutvikling, god forebyggende innsats blant annet for å bremse bruk av alkohol og tobakk, og for å fremme sunt kosthold og fysisk aktivitet. Men det er likevel ikke alltid vi klarer å sette fingeren, helt eksakt, på hva det er som gir resultater. Befolkningsundersøkelser viser for eksempel at færre har problemer med høyt blodtrykk, mens vekta i befolkningen jevnt og trutt går opp. Overvekt gir generelt økt risiko for høyt blodtrykk, men andre faktorer ser ut til å virke i motsatt retning, og beskytter blodtrykket vårt. Uansett er det gode nyheter at høyt blodtrykk er en viktig varsellampe om at vi kan være utsatt for hjerte- og karrelatert sykdom Det må vi fortsette å være oppmerksomme på. Samtidig gir dette en påminnelse om at god helse henger sammen med svært mange forhold.

Sunn mat og aktivitet

Sunt kosthold og fysisk aktivitet er viktig for helsa vår. Å kutte ut tobakk og være varsom med alkohol er andre ubestridte helseråd. Men levevanene våre handler ikke bare om å vite hva som er bra og om å kutte ut det som er dårlig. Levevanene våre henger også sammen med hvordan vi har det. Det krever overskudd å være disiplinert og leve sunt. Stress og bekymringer er faktorer som påvirker levevanene våre. De påvirkes også direkte av viktige helsemessige forhold slik som blodtrykk.

Ulike forutsetninger

Det er tett sammenheng mellom psykisk og fysisk helse. Med andre ord har vi ulike forutsetninger for gode levevaner. Det slår ut i sosial ulikhet. Mens gjennomsnittstallene er positive, lever de av oss med lengst utdanning fem til seks år lengre og har bedre helse enn de med kortest utdanning.

Noe av det viktigste vi kan gjøre for utjevning er selvsagt å sørge for at vi har et godt utdanningssystem. Men vi må også ha en folkehelsepolitikk som legger vekt på at helse og levevaner henger tett sammen med levekår. Vi må se på helse som noe vi skaper sammen. Legges det opp til at helse bare skal være den enkeltes ansvar, vil den sosiale ulikheten øke. Vi trenger et helsefremmende samfunn med trygghet som grunnleggende faktor. Vi trenger økonomisk trygghet og trygghet for at vi kan ha en jobb å gå til, eller at vi får støtte om vi ikke kan leve av eget arbeid. Vi trenger trygge og gode bomiljøer. Vi trenger trygghet for at vi får hjelp om vi eller noen av våre nærmeste blir syke. Så trenger vi omgivelser som bidrar til at vi er aktive, som for eksempel sykkelveier og turveier, og fortau som er måkt og strødd om vinteren. Vi trenger avgifter som leder oss til å kjøpe mer av det som er sunt, og mindre av det som er usunt, og enkle merkeordninger som gjør det lett å orientere seg omkring hva som er bra og mindre bra, slik som nøkkelhullet. Vi trenger at de som vil selge oss usunne ting blir holdt litt i ørene, ikke minst når det gjelder markedsføring overfor barn. Helse henger sammen med fellesskap. Forskning viser at ensomhet og følelse av «utenforskap» er like farlig for helsa som røyking. Vi trenger fellesskapet og felles løsninger for å ivareta og fremme god helse.

Et gode for samfunnet

Som samfunn er det store gevinster å hente på å forebygge folkesykdommer som hjerte- og karlidelser, demens, kreft og diabetes. Forebygging kan spare utgifter til behandling, og gi mindre fravær i arbeidslivet. Selv om utviklingen i Norge går riktig vei, er det ikke bra at gjennomsnittsvekta øker og det er ikke bra at så mye av hverdagen for mange av oss er preget av stillesitting. God folkehelseinnsats handler ikke om å iverksette plagsomme og vanskelige tiltak. Det handler om å styrke alt det som gjør livet vårt bra: Trygghet, trivsel, fellesskap, glede, og fravær av sykdom. Til beste for den enkelte og til beste for samfunnet.