For hver enkelt person er økningen i risikoen for kreft liten, men fordi svært mange er utsatt for luftforurensning, blir den samlede effekten på befolkningsnivå betydelig.

Lungekreft er nå den enkeltstående kreftformen som tar livet av flest mennesker i Norge. I 2015 fikk 3 035 personer lungekreft, og lungekreft sto for i underkant av 20 prosent av dødsfallene av kreft her i landet. Tobakksbruk er årsaken til mesteparten (70-80 prosent), mens luftforurensing antas å bidra til i størrelsesorden 300 personer (cirka 8-10 prosent). Stoffer som radon og asbest regnes som andre viktige risikofaktorer.

Luftforurensning er ikke bare koblet til lungekreft. Det er også god dokumentasjon på at det kan øke risikoen for en rekke andre helseeffekter, hovedsakelig luftveis- og hjerte sykdom.

Hva er luftforurensning?

Luftforurensning er ofte delt inn i utendørs og innendørs luftforurensning. Både innendørs og utendørs luftforurensende har vist seg å øke risikoen for kreft.

Luftforurensning omfatter en rekke skadelige forbindelser som finnes i luften vi puster.  Det er en blanding av mange forskjellige stoffer og innholdet varierer avhengig av kilder, sted, tid på året og selv været. Mange av helseeffektene er knyttet til gasser og svevestøv fra forbrenningsrelatert prosesser, som for eksempel eksos fra veitrafikk, skipstrafikk, industri og vedfyring. Det dannes imidlertid også svevestøv/partikler ved veislitasje, spesielt når det brukes piggdekk i vintersesongen, bygningsarbeider, og anen industriell virksomhet som for eksempel bergverksindustri.

I tettsteder er det spesielt utslipp fra eldre dieselbiler og vedfyring som er de viktigste kildene til forbrenningspartikler. Små skadelige partikler som kan trenge langt ned i lungene og øke risikoen for lungekreft. Luftforurensningen i norske byer kan bli spesielt høy på stille vinterdager hvor kald luft hindrer luftsirkulasjon på bakkenivå.

Innendørs luftforurensning kan ha kilder som brensel til oppvarming boliger, radon, stekos og tobakksrøyk, men også mer særegne innendørskilder som muggsopp og kjemikalieavgasser fra bygningsmaterialer.

Mekanismer involvert i lungekreft

Både svevestøvet i seg selv så vel som forbindelser bundet til overflaten kan være farlige. De fremkaller skade i lungevevet ved en rekke ulike mekanismer. Partiklene eller skadelige forbindelser bundet til partikkeloverflaten kan være reaktive og skade cellene. Enkelte av de kjemiske forbindelsene som dannes under forbrenning, og som er bundet til partiklene, er vist å føre til DNA-skader som ikke nødvendigvis repareres så lett i cellene og i tillegg stimulerer celle deling. Denne typen skader er viktige for utvikling av kreft.

Luftforurensing inneholder også forbindelser som ødelegger lungeoverflaten, gir betennelses reaksjoner og svekker kroppens forsvarssystem mot mikrober som bakterier og virus. Slike prosesser er viktige for andre deler av kreftutviklingen.

Konklusjon

Luftforurensningspartikler bidrar til lungekreft via en rekke ulike mekanismer. Det er viktig å avklare den relative betydningen av ulike forurensningskomponentene, og hvilke kilder de hovedsakelig stammer fra. Dette vil på sikt kunne bidra til mer kostnadseffektive tiltak for å redusere uønskede helseeffekter som lungekreft.