Duften av hvetebakst fyller en ellers grå høstmorgen. Akkurat nå smiler Anne Katrine Birkeland (44), men egentlig er hun inne i en tung periode.

– Jeg har sovet godt. Det har vært en grei morgen, men lunten er veldig kort.

Fatigue. I følge Kreftforeningen «en subjektiv opplevelse av å være trett og sliten, kjenne seg svak og mangle energi, som også kan innbefatte en opplevelse av nedsatt hukommelse og konsentrasjonsvansker». Birkeland graderer tilstanden fra normalt fungerende i den ene enden til hun i den andre enden går inn i en tunell der alle inntrykk må vike. Da kan det å hente femåringen i barnehagen fortone seg slik:

– Hun ser at jeg kommer. Jeg pakker sekken hennes, setter meg, sier ingenting. Hun får kledd på seg, kanskje får hun hjelp av noen, det klarer jeg ikke alltid å registrere. Jeg klarer ingenting, bare bevege beina mine et skritt av gangen.

Et liv med begrensninger

Da punktum ble satt for kreftbehandlingen i 2015, betydde det ikke slutten på tunge dager. Å få beskjed om brystkreft, sette seg på t-banen hjem, helt alene blant alle andre, det var tøft. Å fortelle det til mannen sin, se at han begynte å gråte. Tøft. Å bli operert bare dager unna sin egen 40-årsdag, tåle 24 uker med cellegift og påfølgende antihormon-behandling.

Men livet etterpå er ikke tilsvarende lett. Plagene begrenser henne i rollen som mamma.

– På dager hvor det er nok å kle på meg selv, når det kommer spørsmål om matbokser og sånt da - det fikser jeg ikke.
Og i rollen som partner.

– Mannen min ringer fortsatt hver dag, spør om alt går bra, om han skal komme tidligere hjem.

Det begrenser sosialt.

– Denne helgen er det jubileum med studievenninnene. Men jeg blir hjemme; forrige helg feiret vi mammas 70-årsdag, og jeg orker ikke være sosial to helger på rad.

Senskadene begrenser sivilingeniøren i å utføre krevende oppgaver innen miljøledelse.

– En ting er jo at jeg ikke får med meg ting, men jeg skjønner heller ikke det som står, klarer ikke sette det i en sammenheng. Man føler seg rett og slett dummere.

I sum har senskadene etter kreft endret Birkelands selvbilde. Hun er ikke seg selv lenger.

– Jeg er gjerne den som fyller tomrom, som sørger for at samtalen flyter. Nå klarer jeg ofte ikke å henge med.

Vanlige hverdager

Birkeland drømmer om å komme tilbake for fullt i jobb og som mor. Ha normale hverdager i et normalt liv.

– Ditt gamle liv?

Hun tenker seg om et øyeblikk.

– Jeg har slitt med å akseptere en permanent endring. Jeg håper på mer kapasitet enn jeg har i dag, i alle fall, sier hun nøkternt.

– Du begynte med å fortelle at du er inne i en tung periode. Hvilke forventninger har du til resten av dagen?

– Nå skal jeg på jobb, spise litt og så, i halv to-tiden, går rullegardinen ned.

Når gardinen går ned, går Birkeland hjem. For å samle energi slik at lunten er litt lenger når de andre kommer hjem.

En time senere er klokka blitt tolv. En sms tikker inn. Den indikerer at det kanskje ble langt mellom lyspunktene, og understreker alvoret det kan innebære å leve med senskader etter kreft:

«Hei. Tenkte bare jeg skulle gi status akkurat nå. Rullegardinen er på vei ned, men jeg prøver å holde den oppe. Har lyst til å grine fordi jeg er så sliten. Dette er det første stadiet. Herfra blir det bare vondere, til jeg er en liten ert av smerte og vakuum langt inne i min egen boble, i min egen kropp.»

Noen av senskadene som kan ramme brystkreftbehandlede:

  • Kronisk tretthet/fatigue rammer om lag 30–40 prosent av brystkreftoverlevere.
  • Nerveskader kan oppleves som prikking, brenning, følelsesløshet i fingre og tær, hender eller føtter. I noen tilfeller kan man også oppleve muskelsvakhet, ustø gange og balanseproblemer.
  • Hjertesykdom kan skyldes cellegiftbehandling, antistoffbehandling eller strålebehandling. Kan være reversibel og behandles, men ikke alltid.
  • Lymfødem er store hevelser og væskeansamlinger som oppstår fordi drenasjen fra lymfene reduseres.
  • Kraftige hetetokter og nattesvette er en vanlig bivirkning ved hormonbehandling som rapporteres av 60–95 prosent av de som får slik behandling.
  • Smerter i operasjonsarr, bryst og arm. 48 prosent rapporterer om smerte opptil tre år etter behandling.
  • Østrogenmangelsymptomer er en bivirkning for de som står på langvarig hormonbehandling.
  • Nedsatt skulderbevegelighet angis som vanlig forekommende.
  • Psykiske reaksjoner. Avhengig av den enkeltes situasjon vil en kreftdiagnose medføre psykiske reaksjoner. Eksempler på dette er bekymring, frykt, uro, sorg og følelse av uvisshet.
  • Tidlig overgangsalder. Kreftbehandling kan påvirke fertilitet negativt og gi tidlig overgangsalder.
  • Seksualitet. Brystkreftbehandling kan gi nedsatt lyst både fysisk og psykisk.