Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo skal drive fremragende forskning og pasientbehandling, og professor og overlege Bjørn Naume leder et nasjonalt forskningsprosjekt som skal bidra til at enda flere kvinner med brystkreft skal få akkurat den behandlingen de trenger - ikke for mye og ikke for lite. Prosjektet har fått over ti millioner kroner fra Kreftforeningen, og 20 millioner kroner fra KLINBEFORSK-programmet i Forskningsrådet.

Ulike «genprofiler»

Målet er bedre å unngå overbehandling av mange kvinner, og samtidig tilby intensiv behandling til pasientene som har høyere sannsynlighet for å dra nytte av den. Prosjektet retter seg spesielt mot pasienter med hormonfølsom brystkreft. Disse utgjør cirka 80 prosent av alle brystkreftpasientene.

Pasienter kan ha «skrudd på» forskjellige gener i brystkreftsvulsten, slik at svulstene har ulike «genprofiler». Disse forskjellene kan nå påvises ved å bruke en avansert analysemetode. Svarene gjør det mulig å klassifisere svulstene i undergrupper med forskjellige egenskaper som påvirker prognosen ulikt. Mange har gode utsikter for å bli kurert med kirurgi alene, eller med kun tillegg av hormonbehandling (anti-østrogenbehandling). Andre trenger mer intensiv behandling med både cellegift og anti-østrogen.

Kunnskapen som gjør at vi kan skille disse pasientene fra hverandre, bygger på mangeårig grunnforskning. Professor Anne-Lise Børresen-Dales forskningsgruppe har bidratt vesentlig til den kunnskapen vi har i dag om forskjellene i pasientenes kreftsvulster.

Banebrytende forskning

I 1998 reiste professor Therese Sørlie som ung stipendiat alene til det verdensledende Stanford University i USA. Der samarbeidet hun med de beste forskerne innen molekylærgenetikk, og lærte å kartlegge gener med helt nye metoder. Etter nitid arbeid ble resultatene offentliggjort i det ledende forskningstidsskriftet «Nature». I artikkelen ble det vist at brystkreftsvulster ikke er ensartede, men veldig forskjellige mellom pasienter, men også inne i svulsten og over tid.

Basert på genprofilene ble svulstene klassifisert i flere undergrupper som viste seg å ha prognostisk betydning. Dette var banebrytende ny kunnskap. Det nye prosjektet som starter nå, vil bidra til å bringe forskningsresultatene ut i klinisk praksis, og vekker internasjonal oppmerksomhet. Studien inkluderer alle helseregionene i Norge, slik at den bidrar til å sikre lik behandling i hele landet.

Mer presis behandling

Med den nye kunnskapen kan vi i økende grad tilby pasientene presisjonsbehandling. Det har skjedd en formidabel utvikling over ganske få år. I dag har kvinner med brystkreft over 90 prosent sjanse for å leve minst fem år etter diagnosen. Men behandlingen har sin pris. Alt for mange får cellegiftbehandling som varer i tre-seks måneder, som kan ha en rekke bivirkninger på kort og lengre sikt. Forskningsgruppen har nylig vist gevinstene for pasienter og samfunnet generelt ved å bruke gentester til å skille ut hvem som ikke trenger cellegiftbehandling.

I det nye nasjonale prosjektet, jobber patolog og forsker Hege Russnes med at gentesten skal tas i bruk innen diagnostikk. Det forventes at hver femte brystkreftpasient vil slippe opptil et halvt år med unødvendig cellegiftbehandling. Samtidig må det sikres at de som har nytte av det, fortsatt får intensiv behandling. Patolog Elin Borgen er én av de erfarne patologene som fortsatt vil studere svulstene i mikroskop, og skille dem etter utseende av kreftcellene og hvilke celler som uttrykker østrogenreseptor. I tillegg skal det rutinemessig isoleres genmateriale fra kreftcellene, og avanserte metoder skal brukes for å måle hvordan 50 sentrale gener er endret. Denne utviklingen har vært mulig fordi genforskere, bioinformatikere, patologer og kliniske kreftforskere har samarbeidet tett i flere tiår med pasientens beste for øyet.