Kim sier selv at han er mer aktiv enn gjennomsnittet og han liker blant annet godt å gå i fjellet sammen med hunden Apollo og kona Lisa. Sommeren 2014 gikk han for eksempel over Hardangervidda, men på slutten av den sommeren merket han at noe var alvorlig galt.

- Jeg forsto at noe var galt da jeg oppdaget blod i urinen, så jeg oppsøkte fastlegen, men fikk beskjed om at det ikke var noe feil. Men det ble bare mer blod så jeg tok med en ny prøve tilbake til legen og ba dem undersøke den. De svarte at jeg ikke kunne levere blodprøver på legekontoret og da de innså at det faktisk var en urinprøve ble jeg hasteinnlagt, forteller Kim.

Det viste seg at Kim hadde en svulst i blæren og i januar ble han operert. Da fjernet kirurgene hele blæren og deler av tarmsystemet. Kim fikk beskjed om at han var kreftfri etter denne operasjonen.

Tilbakefall

- I mai fikk jeg beskjed om at alt var i orden, men allerede måneden etter fikk jeg store smerter og hadde fått ny spredning. Det var så ille at jeg fikk beskjed om at det ikke var noe mer legene kunne gjøre og de ville ikke anbefale meg å bli operert for de trodde at restitusjonstiden på åtte måneder var lenger enn den tiden de mente jeg hadde igjen å leve. Det var en tung stund, og det var da vi bestemte oss for å bli gift, Lisa og jeg, sier Kim.

Til tross for hva legene hadde sagt ble Kim allikevel operert i september i fjor. Legene fjernet enda mer, og han fikk også to urostomiposer.

Fortsatt aktiv

I dag er Kim kreftfri og forsøker fortsatt å være mest mulig aktiv:

- Jeg vil vise legene at jeg både restituerer fort og at jeg ikke har lyst til å gi opp. En av legene på Haukeland sa at jeg burde slutte å trene og heller sitte hjemme og se på TV, det er litt av grunnen til at det gikk en liten faen i meg og til at jeg fortsatt kommer til å holde meg aktiv.

Kim forteller også at han har fått et helt nytt perspektiv på livet og på hva som egentlig er viktig. Han har tatt permisjon fra jobb i år, både for å være med Lisa og hunden for å gå i fjellet og være aktiv, men også for å komme seg igjen, for kroppen har gjennomgått store belastninger både i forbindelse med operasjonene og cellegiftkurene.

Det mentale er tyngst

- Det mentale er det absolutt tyngste, men jeg ønsker ikke å gi opp. Siden jeg har fått disse to stomiposene har jeg også fått nye utfordringer, for de hemmer meg jo i forhold til hvordan jeg kunne trene før. Det er særlig mageøvelser som jeg ikke kan gjøre lenger, men jeg gjør jo mye annet, så det handler om å tilpasse aktivitetene til situasjonen. Når alt kommer til alt så er jo de to posene en del av løsningen jeg fikk for å kunne leve, og det er ganske enkelt å trøste seg med at jeg egentlig skulle vært død. Så den mentale innstillingen er viktig, selv om jeg har mye å tenke på, forteller Kim.

- Jeg tror det er veldig mange som jobber mye for å spare opp penger for å leve godt som gamle. Det mener jeg er en feil innstilling, for da forsvinner jo hele livet fra deg mens du holder på å tjene de pengene som skal gi deg et godt liv som gammel, og det blir feil. For det spiller ikke noen rolle om du har mye penger hvis du plutselig har en dødsdom hengende over deg, avslutter Kim.