- Legen min sa at jeg mest sannsynlig kommer til å dø med denne sykdommen, ikke av den.

Det sier 47 år gamle Kari- Ann Lamøy som fikk diagnostisert den kroniske sykdommen i november i fjor. Hun gikk gjennom en tøff tid, men da hun først fikk diagnosen fikk hun samtidig en oppløftende beskjed fra legen sin.

- Han sa at hvis du først skulle ha en type leukemi, så var dette den beste. Og det skjønner jeg nå. Det var saftige saker å gå og vente i fjorten dager på resultatet av benmargsprøven. Om ikke livet passerte i revy, så gjorde jeg meg mange tanker.

Spesifikk medisin

Hun tar nå såkalte tyrokinasehemmere, som er vanlig å bruke på denne type kreft. Den går direkte til kilden og er designet for å drepe flest mulig kreftceller. Hun har noen bivirkninger, men de få hun har er så absolutt til å leve med.

- Det har vært litt tretthet, muskelkramper og kvalme, men det var aller mest i begynnelsen. Jeg kan fortsatt ha dager hvor jeg må legge meg på sofaen noen ganger i løpet av en dag, men jeg føler ikke at jeg har de store begrensningene. Blir det ikke verre enn det her, så tar jeg det.

Hun må være nøye med å ta medisinen til samme tid hver dag, og sørge for å ta den sammen med karbohydrater og rikelig med vann. Utover dette er det ikke så mye konkret hun må passe på. Livet er allikevel ikke helt det samme.

- Jeg har på en måte mistet den biten hvor jeg senker skuldrene og slapper helt av. Selv om jeg ikke tenker på KML hvert minutt, så er det ikke til å komme fra at jeg har kreft, noe som er skremmende i seg selv.

Skal leve fullt ut

Hun er fast bestemt på at hun skal fylle livet med opplevelser som gir henne glede. Hun og mannen har til sammen seks barn, hvorav hun har født fire, og både hun og mannen er begge opptatt av hest og hestesport. Mannen har vært en fantastisk støtte, han er hennes beste venn.

Om noe, så har sykdommen ført til en større bevissthet hos henne.

- Det er akkurat som om jeg nå evner å sette pris på de små tingene mye mer. Jeg lytter mer til kroppen, og jeg føler at det bidrar til at jeg holder meg frisk. Jeg skulle reise og besøke datteren min i Japan i mars, og da sa folk rundt meg at de ikke skjønte at jeg turde det. Men jeg hadde rikelig med medisin med meg, og jeg hadde undersøkt hvor jeg skulle henvende meg hvis noe skulle skje. Det er bare å forberede seg godt, jeg er fast bestemt på å ikke la meg stoppe av sykdommen.

Hun opplever også en større intensitet i livet.

- Da våren kom i år så var fargene så sterke, det har aldri vært så vakkert før. En annen ting er at jeg nyter å gjøre husarbeid, og det høres kanskje helt ding- dong ut, men det er jo helt fantastisk at jeg er frisk nok til det. Jeg skal leve godt, og jeg skal leve lenge. Jeg skal bli en kul gammal kjerring, avslutter Kari- Ann. 

Du kan lese mer om Kari- Ann på bloggen hennes: http://dolsy.blogg.no