Jan Magne Eriksen bor i Sandviken i Bergen og jobber som rådgiver i NAV Arbeidslivssenter. Han liker å være sammen med barnebarnet og gå turer. For fem år siden hadde han allerede helsebekymringer fra en annen sykdom, da han fikk beskjed om at helsetilstanden var vesentlig verre enn han fryktet. De tok mange blodprøver fra meg da. Men noe var alvorlig galt. Ved Haukeland universitetssykehus fikk jeg vite at jeg hadde fått kreftsykdommen kronisk myelogen leukemi, forteller Eriksen.

Jan Magne Eriksen
■ Stilling:
Rådgiver i NAV
Arbeids- livsenter.
■ Sykdom: Kronisk
Myelogen Leukemi
Foto: Novartis

Fra dødelig til kronisk

Kronisk myelogen leukemi er en form for kreft hvor de hvite (myelogene) cellene i blodet deles uhemmet. Dette fortrenger den normale blodproduksjonen, og komplikasjonene er dramatiske. Hvis man ikke får behandling, blir man stadig mer blodfattig. Blodmangelen vil føles like utmattende som en konstant influensa. Frem til for drøyt ti år siden var KML en dødelig sykdom, men med nye medisiner endret man sykdommen fra dødelig til kronisk.

Nytt håp med nye medikamenter

Gjennom professor Bjørn Tore Gjertsen ved Haukeland universitetssykehus fikk Eriksen tilbud om å delta i utprøvningen av en enda nyere medisin. Eriksen takket ja til tilbudet og resultatene lot ikke vente på seg. Nå kan han leve et relativt normalt liv med medisiner som holder sykdommen i sjakk. Også diagnostiseringen har utviklet seg. Eriksen fikk kreftcellene sine analysert, og sykehuset fant et spesielt gen som ikke finnes hos friske. Ut i fra dette kunne legen gi en personifisert behandling som var tilpasset hans spesifikke kreftdiagnose.

- Jeg ser ikke på meg selv som noen pasient, men mer som en bruker av helsetjenester. En godt fornøyd sådan. Relasjonene til fagpersonene som er rundt meg har enorm betydning og jeg har opplevd en fantastisk service fra norsk helsevesen, sier Eriksen.

Medisinfri fremtid?

Sykdommen som på ti år har gått fra dødelig til kronisk, kan gå enda lysere tider i møte. Den nye målsetningen for behandling av KML er at pasientene skal kunne slutte med medisin etter at de har oppnådd en god og varig respons på behandling. De aller nyeste medikamentene mot denne sykdommen har vist redusert risiko for progresjon og bedre behandlingsrespons enn tidligere behandlingsformer. Effekten er så god at sporene av kreft i blodet i flere tilfeller har forsvunnet helt, selv ved bruk av dagens mest følsomme målemetoder. Disse positive indikasjonene gir naturligvis nytt håp for pasienter som Jan Magne Eriksen. Selv er han godt fornøyd med behandlingen.

- Jeg er mildt sagt veldig fornøyd. Jeg har ikke tenkt å dø av denne sykdommen, men med den i kroppen, avslutter Eriksen optimistisk.

Kreftformen KML skyldes en genetisk skade som forstyrrer modningen av hvite blodceller. Det fører til dannelsen av et protein kalt bcr-abl, som får de hvite blodlegemene til å formere seg ukontrollert. Nøkkelen er å hemme dette proteinet slik at det ikke lenger sender signaler om at cellene skal formeres uhemmet.

Intervjuet er skrevet for ”Kampen mot kreft” og gjengis delvis her etter avtale med Jan Magne Eriksen og Oslo Cancer Cluster.
Iselin Merkesdal
redaksjonen@mediaplanet.com

 

Rivende medisinsk utvikling

  • Blodkrefttypen kronisk myelogen leukemi (KML) var tidligere en meget alvorlig og dødelig diagnose. Den eneste mulige behandling var stamcelletransplantasjon. Dødeligheten var høy, med bare få års overlevelse hvis man ikke fant en heldig donormatch, og selv da var risikoen svært høy.
  • I 2001 kom det første medisinske gjennombruddet på KML. Fra å være en dødelig sykdom kunne de fleste pasienter nå holde sykdommen i sjakk ved å ta medisin livet ut. For en del pasienter var det fortsatt viktig med nye medisinske fremskritt, blant annet fordi ikke alle fikk god nok effekt av behandlingen.
  • De siste 3-5 årene har en ny generasjon medisiner blitt tilgjengelig. Mange forskere tror at man står foran et nytt gjennombrudd innen KML. Det viser seg at nyere behandlingsformer gir så god behandlingsrespons at man kan sette seg helt nye mål; at pasienter i fremtiden skal kunne avslutte tablettbehandling uten at sykdommen blusser opp igjen. Flere norske sykehus deltar i 2014 i såkalte stopp-studier der disse mulige nye målsetningene testes ut på pasienter, under tett oppfølging fra hematologer.
  • Hvert år oppdages rundt 800 nye tilfeller av leukemi i Norge. Om lag 45 av disse er kronisk myelogen leukemi. Over 90 prosent av de KML-rammede har en kromosomfeil, det såkalte Philadelphia-kromosomet, som får de hvite blodlegemene til å formere seg ukontrollert. Leukemi inndeles vanligvis i fire subgrupper: Kronisk myelogen leukemi, akutt myelogen leukemi, kronisk lymfatisk leukemi og akutt lymfatisk leukemi.

Kilder: Kreftforeningen.no, Kreftregisteret.no.