Slik behandling bremser sykdomsutviklingen, men helbreder ikke kreftsykdommen. Alle som blir rammet av kreft, frykter at de vil dø av sykdommen. Mange tror at lindrende behandling, også kalt palliativ behandling, kun blir gitt mot slutten av livet, men slik er det ikke. Målet for lindrende behandling er å behandle og forebygge symptomer og gi pasient og pårørende best mulig livskvalitet. Lindrende behandling kan derfor gis sammen med helbredende behandling, livsforlengende behandling eller alene.

Dårlig livskvalitet

En stor utfordring i dagens kreftbehandling er at den er sammensatt og kostnadskrevende, og at effekten er usikker når sykdommen har kommet langt. Da kan det være vanskelig å forutsi hvem som har nytte av kjemoterapi. Pasienter i sen fase av uhelbredelig kreftsykdom har ofte dårligere livskvalitet når de får slik intensiv behandling. For legene kan det være krevende å vite når den skal avsluttes. Utenlandsk forskning har vist at lindrende behandling ofte blir introdusert for sent i sykdomsforløpet. Når pasienter med begrenset levetid får lindrende behandling samtidig som de fortsatt får kjemoterapi, kan man oppnå bedre livskvalitet og forlenge levetiden. Dette har ført til at ledende internasjonale eksperter nå anbefaler en tettere integrasjon mellom kreftbehandling og lindrende behandling til pasienter med uhelbredelig kreftsykdom.

Forskningsprosjekt

Et stort nasjonalt forskningsprosjekt har som mål å undersøke om tidlig integrasjon av standard kreftbehandling og moderne lindrende behandling gir bedre livskvalitet for pasienter og deres pårørende.  Prosjektet er en nasjonal studie som inkluderer 12 kreftavdelinger i alle de fire norske helseregionene. Denne studien er klynge-randomisert, noe som betyr at det er avdelingene som trekkes til de to behandlingsformene og ikke hver enkelt pasient. Studien skal inkludere 600 pasienter som behandles med kjemoterapi og har en forventet levetid på cirka 12 måneder. Intervensjonen tar sikte på å øke legenes kompetanse, gi oversiktlige og forutsigbare pasientforløp, samt å fremme felles beslutningstaking mellom pasient og behandlere.

I studien skal pasientene behandles i standardiserte pasientforløp, og de skal kartlegge symptomer systematisk ved bruk av nettbrett. Kreftleger og leger som arbeider med lindrende behandling, skal gå gjennom et felles opplæringsprogram. Sykehusene som er i kontrollarmen, skal fortsette sin vanlige praksis. Fra våren 2015 har forskere og klinikere ved Oslo Universitetssykehus og St Olavs Hospital arbeidet med å utvikle og teste innholdet i intervensjonen. Utover høsten 2016 vil intervensjonen bli innført på de seks sykehusene og resultatene foreligge etter ca to år. Målet er å kunne fastslå om et slikt program faktisk gir bedre livskvalitet for en sårbar pasientgruppe og deres pårørende i den siste fasen av livet.

Av Jon Håvard Loge, forsker ved Oslo Universitetssykehus og professor II ved Universitetet i Oslo