I mars 2014 fødte Langseth sitt tredje barn. Etter å ikke ha kommet seg helt etter fødselen, oppsøkte hun legen.

- Symptomene på livmorhalskreft kan ligne på de symptomene man har etter en fødsel. Det viste seg at jeg hadde en ganske aggressiv svulst på seks centimeter, forklarer hun.

Tre måneder etter sitt første legebesøk hadde Langseth sin siste innvendige strålebehandling.

- Jeg fikk beskjed fra legen om å leve som om jeg var like frisk som alle andre – inntil det motsatte er bevist.

Senskader

Men selv om svulsten er borte og man er kreftfri, betyr ikke det at man er frisk. Senskader er bivirkninger som kommer fra behandlingen som blir gitt. Slike bivirkninger kan oppstå så sent som 20 år etter behandlingen, og varierer fra de ulike kreftbehandlingene. Strålebehandlingen Langseth fikk mot bekkenet førte til at svulsten forsvant, men gjorde også skader på friskt vev.

- Eggstokkene mine er ødelagt, så jeg har ikke mulighet til å få flere barn. Strålingen har også skadet tarmene mine slik at jeg har smerter i magen. Som følge av strålebehandling og cellegiften har jeg fått lymfeødem fra magen og ned til anklene. Overgangsalderen slo til med en gang, så jeg må gå på hormontilskudd i 15 år. I tillegg har jeg, i likhet med mange andre kreftoverlevende, fått fatigue. Det er betegnelsen på at man er energiløs, trøtt og sliten.

- Vanskelig å akseptere

Langseth husker da legen forklarte hun om disse mulige bivirkningene.

- Jeg sa at dersom han var mitt håp, måtte han gjøre alt han kunne for å få meg frisk – så skulle jeg takle alt etterpå. Jeg må si at jeg har møtt meg selv litt i døra. Det er utfordrende å akseptere at jeg må leve med bivirkningene og senskadene etter kreften. Jeg sitter igjen med stor takknemlighet, for alternativet er verre. Jeg er kreftfri og må akseptere at jeg ikke er som før.

For å få hverdagen til å gå rundt, må Langseth prioritere hva hun skal bruke energien sin på.

- Akkurat nå går mye av energien til mine tre små barn, for å kunne opprettholde deres hverdag. Med tiden til hjelp og en positiv innstilling har jeg et mål om å en dag komme tilbake i full jobb. 

Langseth peker på den enorme støtten hun har fått fra familie, venner og Gynkreftforeningen. 

- Jeg har hatt det utrolig fint, og alle har stilt opp for meg både hjemme og på sykehuset. Det man kanskje ofte glemmer er at de pårørende også trenger støtte. Vi har vært veldig heldige med venner og familie som har stilt opp og avlastet samboeren min med våre tre barn. Det er nok mange som ikke er like heldige som oss, avslutter hun.