– Jeg setter meg aldri ned og tvinner tommeltotter og tenker mørke tanker, da gjør jeg bare meg selv en bjørnetjeneste, sier Rolf Egil Fosse.

Den tidligere politimannen fikk konstatert kreft i benmargen for tolv år siden, da var han 60 år og hadde nylig gått av med pensjon.

– Jeg har vært en ung, frisk og aktiv mann i alle år og har aldri vært alvorlig syk, men plutselig merket jeg at jeg ble veldig fort sliten av å gå tur og når jeg skulle gjøre noe som krevde litt fysisk styrke.

Etter et besøk hos fastlegen ble Rolf sendt til utredning på Haukeland sykehus og der fikk han den sjeldne diagnosen Myelodysplastisk syndrom, som er en ondartet stamcellesykdom som forstyrrer benmargens celleproduksjon og blant annet kan føre til anemi.

– Da jeg fikk diagnosen ville jeg vite alt om sykdommen, ingenting skulle holdes tilbake. Så da jeg spurte om hvor mye tid jeg hadde igjen, fikk jeg legens ærlige svar på at jeg nok ikke ville bli eldre enn 70 år før sykdommen ble for belastende for kroppen. I dag er jeg 73 og jeg håper jeg skal leve enda en god stund til.

Fortere trøtt

Blodsykdommen fører til at antall røde blodlegemer i kroppen er lavere enn normalt, oksygenopptaket i blodet er derfor redusert og det gjør at Rolf må ta det mer med ro enn tidligere. Han har også vært plaget med hjerteflimmer på grunn av den økte belastningen på hjertet, og ble innlagt med hjertestans noen år tilbake.

– Jeg blir fort trøtt og det setter begrensninger for hvor mye jeg orker. Jeg har et flott friluftsområde rett utenfor døren, men det går lang tid mellom hver gang jeg er på tur.

Rolf tar medisiner hver uke for å holde sykdommen i sjakk, blodprosenten måles hos fastlegen annen hver uke og hver tredje måned er han på kontroll på Haukeland sykehus. I tillegg til kreften har han også fått diabetes, noe som også krever oppfølging og medisinering.

– Som sykehus har Haukeland vært enestående, det samme har fastlegen min. Jeg har følt meg veldig trygg med diagnosen og behandlingen.

Nære venner og familie

– Jeg har alltid vært en blid og utadvendt person, og jeg legger aldri skjul på diagnosen min. Hvis noen lurer på hvorfor jeg innimellom kan virke trøtt og litt tilbakeholden, så forteller jeg gjerne årsaken, sier Rolf Egil Fosse.

Han tror det gode humøret har hjulpet ham med å takle den alvorlige sykdommen. Det samme har venner og familie.

– Jeg har veldig gode venner som kjenner meg godt og passer på meg. I tillegg har jeg hatt en fantastisk kone gjennom 52 år. Jeg kunne ikke hatt en bedre støttespiller enn akkurat henne.

Fremtiden

Rolf bruker ikke energi på å fundere på hva som vil skje i tiden fremover. Han ser liten nytte i å bli deprimert fordi han har en kronisk sykdom.

– Jeg vet at mange mennesker har det mye verre enn meg. Jeg har ingen negative tanker om at jeg ikke skal bli gammel nok. Jeg har voksne barn, barnebarn og har fått med meg det beste her i livet. Jeg tar hver dag som den kommer og planlegger ut fra det jeg har lyst til. Om planene kan effektueres når den tid kommer spiller mindre rolle. Akkurat nå planlegger vi en tur til Kreta neste måned, og den ser jeg frem til.